Redusert sparing i husholdningene

Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap viser at husholdningenes disponible inntekt var mer enn 2 milliarder kroner lavere i 2. kvartal enn i kvartalet før. Mye av reduksjonen var knyttet til sesongjustert nedgang i lønnsinntektene. Pensjoner og stønader, hovedsakelig arbeidsrelaterte stønader, samt netto formuesinntekter bidro derimot positivt til utviklingen.

Husholdningenes utgifter til konsum fortsatte å øke i 2. kvartal 2017 og var nesten 7 milliarder høyere enn i årets 1. kvartal. Korreksjon for sparing i pensjonsfond gikk opp, men samlet sparing gikk likevel ned om lag 7,5 milliarder kroner fra 1. kvartal. Spareraten endte på 5 prosent i 2. kvartal 2017, mot 7,1 prosent i 1. kvartal.

Nedgang i disponibel realinntekt samlet for Norge

Norges sesongjusterte disponible inntekt var litt over 6 milliarder lavere i 2. kvartal 2017 enn kvartalet før. Dette ga en nedgang på 1,8 prosent i den sesongjusterte disponible realinntekten. Forklaringen på nedgangen i disponibel inntekt er hovedsakelig knyttet til lavere bruttonasjonalprodukt, men også overføringer til utlandet har økt noe. Til sammenlikning økte den disponible realinntekten i 1. kvartal 2017 med 0,4 prosent.

Revisjoner av foreløpige år- og kvartalstall

Års- og kvartalstall for 2015 og 2016 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. For året 2015, hvor endelige tall er innarbeidet, er husholdningenes disponible inntekt revidert opp i underkant av 4 milliarder kroner, mens sparingen er revidert ned rundt 0,8 milliarder kroner. Den disponible inntekten for Norge er revidert ned rundt 30 milliarder, i hovedsak som følge av reviderte tall for formuesutgifter til utlandet. Veksten i disponibel realinntekt er revidert ned 0,4 prosentpoeng til -3,2 prosent i 2015. I 2016 er veksten justert opp 0,5 prosentpoeng til -2,4 prosent. Tallene viser at det var endring i bytteforholdet, og spesielt prisutvikling på råolje og naturgass, som bidro til nedgangen i disponibel realinntekt i 2015 og 2016. Produksjonsvekst og endring i rente og stønadsbalansen hadde derimot positive bidrag.

Revisjoner av tidsserier tilbake til 2007

Normalt publiseres Nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2014. Men det hender at det er hensiktsmessig å innarbeide endinger gjort i grunnlagsstatistikken også utenom hovedrevisjoner, hvis disse er vurdert å ha betydning for kvalitet og konsistensen mellom nasjonalregnskapet og kildedata. En slik vurdering er foretatt i forbindelse med revisjon av årene 2007–2014. Les mer om revisjonene i nasjonalregnskapet. I inntekts- og kapitalregnskapet førte revisjonene til mindre endringer i blant annet disponibel inntekt og sparing. Størst endring var i 2014, da den samlede disponible inntekten for Norge ble revidert ned rundt 13 milliarder.