Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Innarbeiding av et nytt datagrunnlag for lønn og sysselsetting (A-ordningen) er en viktig årsak til revisjonene denne gangen. Andre korreksjoner er en følge av omtolkninger eller endret bruk av eksisterende datagrunnlag.

2016 er den siste årgangen det tidligere er publisert endelige nasjonalregnskapstall for. For årganger fra 2015 og bakover er nivårevisjonene svært små for BNP og varierer mellom -0,2 og +0,1 prosent. Unntaket er 2016, der BNP ble revidert ned med 0,7 prosent.

Volumvekstratene for BNP eller BNP Fastlands-Norge er ikke revidert, med unntak av 2009 der fastlands-BNP er revidert ned med 0,1prosentpoeng og 2016 som er revidert ned med henholdsvis 0,1 og 0,2 prosentpoeng.

Årsveksten i sysselsatte personer er revidert opp fra 0,2 til 0,3 prosent for årgangen 2016. Revisjon i tallene for 2017 og 2018 forklares ved revisjoner som knyttes til en normal revisjonssyklus. Årgangen 2017 utarbeides nå basert på et mer omfattende og oppdatert datagrunnlag enn ved utarbeiding av foreløpige nasjonalregnskapstall. Tallene for årgangen 2018 har fortsatt status som foreløpige. Veksten i fastlands BNP er nå beregnet til 2,0 for året 2017 og 2,2 for årgangen 2018. For begge årene er dette samme vekst som de tidligere anslagene. Veksten i sysselsatte personer er revidert opp fra 1,1 til 1,2 prosent for året 2017, og fra 1,5 til 1,6 prosent for året 2018. (Avsnittet er rettet 29. august 2019 kl. 14.20).

Bompengeselskaper og offentlige selskaper som administrerer kollektivtransport

En årsak til revisjonene er en omgruppering av enkelte enheter innen samferdsel fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. Dette gjelder bompengeselskaper, samt Ruter og lignende offentlige eide selskaper som administrer kollektivtransport. Sistnevnte selskaper planlegger og koordinerer kollektivtilbud, og kjøper transporttjenester fra private aktører. Omgrupperingen betyr at produksjonen i markedsrettet virksomhet reduseres og økes i offentlig forvaltning. Flytting av de administrative kollektivselskapene og bompengeselskapene inn i offentlig forvaltning har liten virkning for BNP samlet sett.

Offentlig forvaltning

I tillegg til omgrupperingen som er omtalt over, er lønnskostnadene i offentlig forvaltning justert ned. Dette skyldes nye beregninger av pensjonskostnader i helseforetakene. Per konvensjon gir dette en reduksjon i bruttoproduktet i forvaltningen og tilsvarende nedjustering av statlig konsum. Effekten av nedjusterte pensjonskostnader er høyere enn effekten av flyttingen av kollektivselskaper og bomselskaper slik at offentlig konsum samlet sett er noe nedjustert.

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i statlig forvaltning er oppjustert i perioden 2003-2010, som en følge av at tre veiutbygginger, gjennomført som offentlig – privat – samarbeid (OPS), nå er inkludert i de statlige investeringstallene. Det er også innarbeidet noen justeringer knyttet til leie av grunn.

Netthandel fra utlandet

Gjennomgang av kildene for beregninger av netthandel fra utlandet for årene fra og med 2012 førte til en omfordeling mellom varer og tjenester i tillegg til at nivået på netthandelen ble nedjustert fra rundt 33 til 25 milliarder kroner i 2017. For 2017 er nå netthandel med varer beregnet til 12 milliarder kroner, mens netthandelen med tjenester er beregnet til 13 milliarder kroner.

Som følge av de nye netthandelstallene ble tjenestekonsumet oppjustert, mens varekonsumet ikke ble påvirket. Imidlertid ble det gjort nye beregninger av elektristetsforbruket og det ga en liten nedjustering av varekonsumet for årene tilbake til 2010. Samlet sett var det tilnærmet ingen endring i husholdningens konsum.

Eksport/import utover netthandel fra utlandet

Import av tradisjonelle varer som metaller og metallvarer justert er ned for årganger fra og med årgangen 2012. Denne korreksjonen kan knyttes til investeringer i rigger og investeringer på felt innen olje- og gassutvinning der interne undersøkelser har vist at import knyttet til enkelte investeringsprosjekter har kommet med dobbelt opp i nasjonalregnskapet (med ulik periodisering). Størrelsen på nedjusteringen varierer fra år til år, men er i størrelsesorden nær 2 til drøyt 3 milliarder kroner. Til sammen for årene 2013-2016 er det en nedjustering på metallvarer og rigger for i alt ca 15 milliarder kroner. Samtidig er det imidlertid en oppjustering av «Uspesifisert vareimport for olje- og gass, drifts-, og investeringsutgifter» i samme periode på om lag 14 milliarder kroner. Dette kommer av at man har gått rapportørene av oljeinvesteringer nærmere etter i sømmene på en del store prosjekter der en vesentlig andel av investeringene er foretatt i utlandet, som for eksempel bygging av plattformer i Sør Korea. Gjennom dette arbeidet har utenlandsandelen av investeringene økt på enkelte prosjekter, og dermed også importen.

Sysselsetting og lønnskostnadstall

Som følge av etableringen av a-ordningen som rapporteringskanal til det offentlige i januar 2015 har SSB de siste årene hatt tilgang til gode data for beregninger av lønnstakerjobber, lønn og lønnskostnader i virksomhetene. Denne informasjonen, sammen med detaljerte registerdata for personlig næringsdrivende har vi nå utnyttet i beregningen av nye nivåer for lønn- og sysselsettingsstørrelser som del av hovedrevisjonen. Samlet antall sysselsatte personer er for 2016 beregnet til 2 715 000 personer, hvilket medfører en nedjustering på 47 000 personer, eller 1,7 prosent lavere enn det som tidligere er publisert. Blant næringshovedområder som har fått større revisjoner i sysselsettingen kan industri og varehandelen trekkes frem. Sysselsettingen i industrien er beregnet til 217 000 personer, som medfører en nedjustering på 16 300 personer, mens sysselsettingen i varehandelen er nedjustert med 15 100 personer. Sysselsettingen i statsforvaltningen er nedjustert med 15 100 personer sammenlignet med tidligere publiserte tall for 2016.

Ved beregningene av lønn (summen av lønn regnet over lønnstakerforhold) og lønnskostnader har forbedringen i kildematerialet medført at vi nå i tråd med internasjonale retningslinjer har omklassifisert arbeidsgiveres kostnader knyttet til finansiering av sykefraværet fra å være inkludert i lønn til å inngå i sosiale kostnader knyttet til arbeidsforholdene. Føringsendringen har dermed betydning for lønnsnivået, men ikke for lønnskostnadsnivået. Denne endringen sammen med det nye kildematerialet førte til at samlet lønn regnet for alle næringer ble redusert med om lag 21 milliarder kroner, eller 1,7 prosent sammenlignet med tidligere publiserte tall. Samlede lønnskostnader er redusert med 8,4 milliarder kroner, eller 0,6 prosent. Blant næringene var revisjonen i lønnskostnader særlig stor innenfor elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning med en oppjustering på 3,6 milliarder kroner og fortransportnæringene hvor lønnskostnadene samlet sett ble nedjustert med 3,4 milliarder kroner. Nye beregninger av pensjonskostnadene i de regionale helseforetakene reduserte lønnskostnadene i statsforvaltningen med 4,6 milliarder fra tidligere publiserte tall.

Antall utførte timeverk og antall årsverk i 2016 samlet for næringene ble nedjustert med 3,9 prosent fra tidligere publiserte tall. Alle størrelser som er reviderte har blitt ført tilbake til 2001 for å unngå brudd i tallseriene.

Oversikt over revisjoner

Tabell 1. Revisjon i anvendelseskomponenter av BNP. 2011, 2013. 2015, 2017 og 2018. Millioner kroner

Til tabellen

Figur 1 og figur 2 viser effekten av revisjonene på utviklingen i henholdsvis BNP og BNP Fastlands-Norge i faste priser. Figurene viser at effekten av tallrevisjonene på utviklingen i BNP for tidligere år er neglisjerbar. Oppdaterte tall for 2017 og 2018 har heller ikke medført vesentlige endringer i årsvekstratene for disse årgangene. Veksten i BNP for året 2017 er revidert opp fra 2,0 til 2,3 prosent, mens veksten i BNP Fastlands-Norge er uendret. For året 2018 var revisjonen i veksten i BNP -0,2 prosentpoeng, mens i veksten i BNP Fastlands-Norge var uendret også for denne årgangen.