Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi

239 000 sysselsatte i den norske økonomien kan knyttes til petroleumsnæringen. Alle næringer leverer produkter til petroleumsnæringen, viser denne rapporten som analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen.

Rapporten studerer nærmere hvordan aktiviteten i ulike næringer i norsk økonomi påvirkes direkte av etterspørselen fra petroleumsnæringen gjennom næringenes leveranser av varer og tjenester. Det er to typer av leveranser som identifiseres:

• De direkte leveransene fra ulike norske næringer og utlandet til petroleumsnæringen i form av investeringsvarer og produktinnsats. Dette er næringenes produksjon som leveres direkte til petroleumsnæringen.
• De direkte og indirekte leveransene til petroleumsnæringen fra ulike norske næringer i form av verdiskapning ( bruttoprodukt) i næringene og den tilhørende sysselsettingen.

Denne analysen har størst fokus på sistnevnte.

239 000 sysselsatte tilknyttet petroleumsnæringen

Rapportforfatterne anslår at det i 2014, direkte og indirekte, var 239 000 sysselsatte personer, eller 8,7 prosent av den samlede sysselsettingen, som kan knyttes til aktiviteten i petroleumsnæringen i Norge. I 2006 SSB beregnet antall direkte og indirekte sysselsatte knyttet til petroleumsaktivitetene til 186 000 personer. Det tilsvarer 7,7 prosent, altså 1 prosentpoeng lavere enn i 2014. I motsetning til nå ble næringen tjenester i tilknytning til utvinning ble regnet som en del av petroleumsnæringen i 2006.

Alle norske næringer tilknyttet petroleumsvirksomheten

Oversikten nedenfor viser hvor stor andel av næringenes samlede leveranser som kan relateres til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I denne analysen forutsettes det at arbeidsintensiteten er lik for alle leveranser fra næringen. Det innebærer at leveransene krever like mye arbeidskraft uavhengig av hvem som mottar varen eller tjenesten som næringen produserer.

Leveranser til petroleumsvirksomheten fra fastlandsnæringene som andel av næringens bruttoprodukt. I prosent

• Primærnæringer inkl. fiskeoppdrett   2,2
• Landbruks- og skogbruksvarer   2,5
• Fiske og fangst   2,0
• Fiskeoppdrett   0,7
• Industri   9,0
• Produksjon av konsumprodukter   1,8
• Produktinnsats og investeringsprodukter   6,2
• Industrielle råvarer   2,8
• Verfts- og verkstedindustrien   24,8
• Bygg og anlegg   1,8
• Petroleumsnæringen   100,0
• Tjenester i tilknytning til petroleumsnæringen*   53,7
• Utenriks sjøfart   1,8
• Produksjon av elektrisitet   6,9
• Tjenester fra fastlandsnæringer   9,3
• Bank og forsikring   6,9
• Forskning og utvikling   15,6
• Samferdsel   7,8
• Varehandel   5,6
• IKT-tjenester   6,0
• Eiendomsdrift   6,7
• Annen privat tjenesteyting   13,1
• Offentlig forvaltning   1,3
• Kommunalforvaltningen   0,8
• Statsforvaltningen   2,4
• Forsvar   0,5
• Samlet bruttoprodukt som andel av BNP F-N   8,0

Note:* Det er i Nasjonalregnskapet et stort ufordelt lager i tjenester i tilknytning til utvinning. Sysselsettingen i næringen som knyttes til det ufordelte lageret har blitt fordelt til eksport og til investeringer i petroleumsnæringen etter sine andeler.

Leveransene til petroleumsnæringen kommer med andre ord fra mange deler av norsk næringsliv. Når vi også tar hensyn til de indirekte leveransene i form av produktinnsats, ser vi at det er et bredt spekter av næringer i norsk økonomi som er berørt av etterspørselen fra petroleumsnæringen. Det er tjenestenæringene som har størst andel av leveransene til petroleumsnæringens kjøp av investeringsprodukter. Tjenestenæringene leverer 40,9 prosent av investeringsproduktene, hvorav 9,0 prosentpoeng leveres av næringen tjenester i tilknytning til utvinning, mens industrien står for 12,7 prosent av leveransene og 38,8 prosent er importerte produkter.

Petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester til løpende drift kalles produktinnsats. Tjenestenæringene dekker 42,8 prosent av leveransene til produktinnsats, mens industrien leverer 9,5 prosent. 33,4 prosent av den samlede produktinnsatsen i petroleumsnæringen er importert, når vi tar hensyn til både de direkte og de indirekte leveransene.

Om rapporten

Rapporten er et grunnlag for å kunne si noe om i hvilken grad ulike næringer i norsk økonomi vil påvirkes av endringer i etterspørselen fra norsk sokkel.

Den prøver altså å identifisere de faktiske leveransene knyttet til petroleumsnæringen. Det er ikke det samme som virkningen på petroleumsnæringen. Ringvirkninger fra husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsvirksomheten, samt de makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og prisdannelsen er også utelatt fra analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad kunnet vri seg mot andre markeder, mens andre næringer hadde hatt rom for ekspansjon.

Norske næringer har også store leveranser til petroleumsvirksomhet i andre land. Til tross for at dette nok i stor grad er betinget av at vi har hatt en egen petroleumsnæring, ser vi her bort fra denne aktiviteten. Den er tross alt ikke direkte knyttet til den norske petroleumsnæringen. En del av eksporten fra norske bedrifter går til blant annet plattformer for norsk sokkel som bygges i utlandet. Denne eksporten regnes i vår analyse ikke med i ringvirkningene av petroleumsnæringen. Hvis bedriftenes leveranser til utenlandske verft avhenger av at plattformen skal leveres til Norge, så kan en argumentere for at dette burde vært hjemmeleveranser og ikke import i våre analyser. Videre inkluderer vi heller ikke ringvirkninger som kommer via lønninger eller andre arbeidsmarkedsmekanismer.

Det benyttes en kryssløpsmodell med utgangspunkt i tall fra produktkryssløpet i nasjonalregnskapet for å tallfeste leveransene til petroleumsnæringen. Her beregnes andelen av verdiskapningen i hver enkelt næring som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen, og hvor stor denne er av petroleumsnæringens samlede etterspørsel.