Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi

Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen.

Til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for, har vi benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i nasjonalregnskapet. Vi har beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen.

I 2015 ble om lag 21 prosent av investeringene dekket ved direkte import, mens innenlandske bedrifter leverte resten. De direkte innenlandske leveransene til petroleumsnæringen medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører. Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt sysselsettingen denne verdiskapingen gir opphav til.

Basert på kryssløpsberegninger finner vi at det i 2015 var om lag 195 000 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andel av næringens bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015.

Basert på kryssløpsberegningene kan vi også anslå at antall personer som kan knyttes til aktiviteten i petroleumsnæringen ble redusert til om lag 170 200 i 2017. Nedgangen knyttet til petroleumsnæringen har ført til at petroleumsrelatert sysselsetting ble redusert fra 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015 til 6,1 prosent i 2017. Dette er på linje med nedgangen i sysselsettingen fra 2013 til 2015, jf. Hungnes m.fl. (2016).

Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleums-næringen ved å identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det samme som virkningen av petroleums-næringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad kunnet vri seg mot andre markeder.

Både beregningsmetode og framstilling i denne rapporten bygger på Prestmo m.fl. (2015) og Hungnes m.fl. (2016). Det gjør at resultatene her kan sammenlignes med de tilsvarende funn i de to tidligere nevnte rapportene.