Slik beregner SSB fylkesfordelt BNP

Når Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer slike tall, senest i mars i år, benytter vi de etablerte nasjonalregnskapsbegrepene, og snakker om brutto nasjonalprodukt ( BNP ) etter fylke.

 

BNP beregnes i henhold til internasjonale retningslinjer og viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. All lønnet aktivitet regnes med, enten man selger produktene sine i et marked eller ikke, og uavhengig av om aktiviteten dekker vareproduksjon eller tjenesteproduksjon. Det har kommet innspill i debatten om at offentlig virksomhet ikke bør inngå i BNP. I sin konsekvens ville dette innebære at aktiviteten i et privat sykehus bidrar til BNP, mens et offentlig sykehus som utfører akkurat de samme oppgavene, ikke ville bidra til verdiskapingen målt på denne måten. Det virker urimelig, og bryter med internasjonalt vedtatte prinsipper. Skulle mål for verdiskaping begrenses til industri eller vareproduserende næringer (slik noen har argumentert for), ville Norge fremstå som et relativt fattig land, fordi omfanget av slik næringsvirksomhet i Norge er lavt i forhold til andre land. Et slikt bilde ville være åpenbart misvisende som mål på samlet inntekt eller aktivitet.

Beregningen av bruttonasjonalproduktet følger internasjonalt anerkjente og vedtatte prinsipper. Debatten rundt SSBs tall har imidlertid dreid seg om hva de fylkesfordelte BNP - tallene uttrykker. All økonomisk aktivitet i et land henger nært sammen, og er gjensidig avhengig av hverandre. Å fordele tall for BNP på fylker, skaper dermed avgrensningsproblemer. Det har imidlertid lenge vært interesse for regionale tall, fra forskerhold, myndigheter - og åpenbart også fra offentligheten. Siden 2003 har en EU-forordning på feltet vært retningsgivende for SSBs publisering.

Det fylkesfordelte BNP bygger på fylkesfordelinger av produksjon, produktinnsats og sysselsetting i de ulike næringene. I prinsippet skal virksomheten fordeles dit de økonomiske enhetene (bedriftene) hører hjemme. Det er ikke alltid opplagt hvor dette er. Vanskelige avgrensninger kan finnes innenfor transportnæringene, for eksempel luftfart. Produksjonen av olje og gass på kontinentalsokkelen er en annen utfordring, siden denne utføres av sysselsatte fra både innland og utland. De høye inntektene i sektoren er i tillegg også et uttrykk for at vi tapper av en ressursformue, og representerer derfor ikke løpende inntekter i vanlig forstand. Vi har derfor valgt å holde aktiviteten på kontinentalsokkelen utenfor når vi viser ulike fylkers bidrag til totalt BNP.

Et generelt problem som oppstår når en skal fordele BNP-tall på fylker, henger sammen med pendling på tvers av regioner. Produksjonen i Oslo utføres for eksempel ikke bare av folk som bor i Oslo, men også av sysselsatte som bor i områder utenfor hovedstaden. Interessen bør derfor rette seg mot tallene som viser BNP per sysselsatt etter fylke, snarere enn tilsvarende tall for BNP per innbygger. Når en bruker tall for BNP per sysselsatt, skiller Oslo seg ikke så kraftig ut som det som er fremkommet i media i det siste.

Her kan du lese mer om fylkesfordelt nasjonalregnskap.