Slutt på høykonjunkturen

Internasjonal økonomi ble i 2001 preget av konjunkturnedgangen i USA, og virkningene av denne på resten av verden. Samtidig med at vekstanslagene for 2001 ble nedjustert, ble også forventningene til 2002 redusert, særlig etter terrorangrepene i USA 11. september. Oljeprisene startet året på et høyt nivå, men falt markert gjennom 2001. Også internasjonale råvarepriser falt, og konsumprisveksten viste klart avtakende tendens, etter sterkere vekst gjennom de to foregående årene. Sentralbankenes styringsrenter ble til dels kraftig redusert.

Kombinasjonen av kraftige pengepolitiske og finanspolitiske stimulanser i 2001 burde normalt føre til et markert konjunkturoppsving i USA tidlig i første halvår i år, men ettervirkninger av terrorangrepene kan bidra til å trekke omslaget noe ut i tid. Styrken på og varigheten av den kommende oppgangen er dessuten uklar. Med et raskt omslag i amerikansk økonomi, er det sannsynlig at veksten i EU-landene vil ta seg opp senest i løpet av sommeren i år.

Oppjusterte oljeinvesteringer i 2003

For Norge er 2002 det første året hvor det finanspolitiske opplegget er utformet i tråd med den nye finanspolitiske handlingsregelen. Med hovedvekt på skatte- og avgiftslette, blir de ekspansive virkningene av den nye regelen begrenset. Sett i forhold til det vedtatte opplegget for i år, gir regelen dessuten lite rom for nye tiltak neste år. Oljeinvesteringene vil gi vekstimpulser til norsk økonomi, særlig for 2003, der investeringsanslaget nå er klart oppjustert. Også Fastlands-Norges investeringer ventes nå å øke fremover, etter nedgang gjennom de siste årene. Lav prisvekst vil bidra til svært høy realinntektsvekst i 2002, selv med noe lavere lønnsvekst enn i fjor. Også i 2003 vil realinntektsveksten bli sterk. Det gir høyere konsumvekst i 2002 og 2003 enn i de siste tre årene.

Norske bedrifter fortsetter gjennomgående å tape markedsandeler på grunn av svak konkurranseevne, og vil neppe klare å trekke fulle fordeler av det forventede oppsvinget i utlandet. Med en noe sterkere vekst i husholdningenes konsum og et omslag i investeringene, vil imidlertid etterspørselsveksten i fastlandsøkonomien øke fremover. Også økte investeringer i oljesektoren vil bidra til sterkere oppgang i veksten i fastlandsproduksjonen enn tidligere lagt til grunn. Dette antas å føre til om lag uendret arbeidsledighet gjennom 2002 og 2003, det vil si at vi i stor grad unngår den svekkelsen av arbeidsmarkedet fremover som lå inne i vår forrige analyse.

Dette tilsier at rentenedgangen fremover neppe blir like sterk som det vi la til grunn i vår forrige rapport. Vi forventer nå at tremåneders pengemarkedsrente vil legge seg på 6 prosent fra og med sommeren og videre gjennom 2003. Veksttakten i konsumprisindeksen falt klart gjennom andre halvår i fjor og prisstigningstakten forventes å falle ytterligere i første halvår i år. Justert for bidraget fra avgiftsendringer og energivarer, ventes imidlertid en om lag uendret prisvekst, knapt 2,5 prosent i 2002 og 2003.