Sparingen i husholdningene økte markant

Publisert:

Husholdningenes disponible inntekter gikk ned 0,2 prosent fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020, justert for normal sesongvariasjon. En nedgang i lønns- og formuesinntekter ble motvirket av økte stønader, herunder nye ordninger for inntektssikring. Konsumet i husholdningene falt kraftig, og dermed økte spareraten markant.

Forfatter: Dior Kurta / Pernille Golberg

Husholdningenes sesongjusterte sparerate endte på 12,7 prosent i 1. kvartal 2020, mot 10 prosent kvartalet før, viser tall fra nasjonalregnskapets kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskap. Justert for aksjeutbytte er spareraten foreløpig beregnet til 10,3 prosent, som er det høyeste nivået målt siden kvartalsvis inntektsregnskap ble etablert i 2002.

Figur 1. Disponibel realinntekt. Sesongjustert. 2017=100

1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 3. kv. 2005 4. kv. 2005 1. kv. 2006 2. kv. 2006 3. kv. 2006 4. kv. 2006 1. kv. 2007 2. kv. 2007 3. kv. 2007 4. kv. 2007 1. kv. 2008 2. kv. 2008 3. kv. 2008 4. kv. 2008 1. kv. 2009 2. kv. 2009 3. kv. 2009 4. kv. 2009 1. kv. 2010 2. kv. 2010 3. kv. 2010 4. kv. 2010 1. kv. 2011 2. kv. 2011 3. kv. 2011 4. kv. 2011 1. kv. 2012 2. kv. 2012 3. kv. 2012 4. kv. 2012 1. kv. 2013 2. kv. 2013 3. kv. 2013 4. kv. 2013 1. kv. 2014 2. kv. 2014 3. kv. 2014 4. kv. 2014 1. kv. 2015 2. kv. 2015 3. kv. 2015 4. kv. 2015 1. kv. 2016 2. kv. 2016 3. kv. 2016 4. kv. 2016 1. kv. 2017 2. kv. 2017 3. kv. 2017 4. kv. 2017 1. kv. 2018 2. kv. 2018 3. kv. 2018 4. kv. 2018 1. kv. 2019 2. kv. 2019 3. kv. 2019 4. kv. 2019 1. kv 2020
Disponibel realinntekt 62.99 63.66 66.54 65.39 65.05 66.84 68.77 69.38 68.57 70.06 69.83 70.71 72.35 77.70 74.73 77.52 70.16 69.43 71.41 71.81 74.48 73.67 76.20 75.93 75.68 76.75 77.67 78.63 76.63 78.73 80.85 82.59 80.78 81.87 82.67 83.84 84.37 84.51 86.63 88.01 89.46 88.39 90.01 91.12 90.94 93.28 94.50 94.74 91.88 94.45 97.08 97.04 97.96 100.48 100.19 100.11 97.82 97.64 97.65 99.40 99.12 99.11 100.86 100.91 99.50 101.00 101.53 102.74 101.59 103.24 105.99 107.09 105.05

Figur 2. Sparerate sesongjustert

1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 3. kv. 2005 4. kv. 2005 1. kv. 2006 2. kv. 2006 3. kv. 2006 4. kv. 2006 1. kv. 2007 2. kv. 2007 3. kv. 2007 4. kv. 2007 1. kv. 2008 2. kv. 2008 3. kv. 2008 4. kv. 2008 1. kv. 2009 2. kv. 2009 3. kv. 2009 4.kv. 2009 1. kv. 2010 2. kv. 2010 3. kv. 2010 4. kv. 2010 1. kv. 2011 2. kv. 2011 3. kv. 2011 4. kv. 2011 1. kv. 2012 2. kv. 2012 3.kv. 2012 4. kv. 2012 1. kv. 2013 2. kv. 2013 3. kv. 2013 4. kv. 2013 1. kv. 2014 2. kv. 2014 3. kv. 2014 4. kv. 2014 1. kv. 2015 2. kv. 2015 3. kv. 2015 4. kv. 2015 1. kv. 2016 2. kv. 2016 3. kv. 2016 4. kv. 2016 1. kv. 2017 2. kv. 2017 3. kv. 2017 4. kv. 2017 1. kv. 2018 2. kv. 2018 3. kv. 2018 4. kv. 2018 1. kv. 2019 2. kv. 2019 3. kv. 2019 4. kv. 2019 1. kv 2020
Sparerate 6.2 8.4 11.3 7.3 7.3 8.9 10.2 9.1 5.9 7.5 6.4 7.9 7.7 12.9 7.7 10.8 0.7 -2 0.3 -1 0.8 -0.4 2.3 0.5 0.5 1.7 4.1 6.6 3.2 4.8 5.8 5.9 2.6 5.6 5.4 3.5 6.4 5.4 7.4 6.6 7.8 6.5 7 8.1 7 8 7.7 8.5 7.6 8 9 8.6 9.8 11.1 10.2 9.3 6.4 7.7 6.7 8.2 6.8 6.3 6.8 6.2 6.6 5.7 4.5 6 6.7 6.9 8 10 12.7

Deler av husholdningenes sparing måles gjennom endring i pensjonsrettigheter. Størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. Fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020 trakk endring i pensjonsrettigheter sparingen ned.

Lønnsinntekter, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, falt 1,1 prosent i første kvartal. Nedgangen må ses i lys av permitteringene i mars måned, og blir oppveid av en økning i offentlig pensjoner og stønader på 5,6 prosent. Samlet var lønnsinntekter, pensjoner og stønader omlag uendret fra 4. kvartal 2019. Mens disponibel inntekt falt med 0,2 prosent i løpende priser, falt disponibel realinntekt med 1,9 prosent.

Koronasituasjonen vil påvirke tallene

Tiltakene for å dempe negative effekter av nedstengningen av samfunnet synes også i nasjonalregnskapet. Stortinget har vedtatt endrede regler for dagpenger og sykepenger, som innebærer at staten tar et større finansieringsansvar for inntektssikringen til sysselsatte som er permitterte eller syke. Det er betydelige forsinkelser i utbetalingene av disse ytelsene. Fordi nasjonalregnskapet baseres på påløptprinsippet, er det beregnet et påslag på de faktisk utbetalte stønadene til husholdningene for å ta høyde for de ytelsene som husholdningene har krav på, men som ennå ikke er utbetalt.

Historisk lavt overskudd i offentlig forvaltning

Overskuddet i offentlig forvaltning – altså for stat og kommuner sett under ett – måles ved nettofinansinvesteringene. Disse falt til knapt 25 milliarder kroner i 1. kvartal 2020 og kan i 2020 bli negative for første gang siden tidlig på 1990-tallet. Inntektene gikk mye ned i årets første kvartal grunnet lavere petroleumsinntekter på statens hånd. Samtidig økte utgiftene til pensjoner og stønader. Dette ble i noen grad motvirket av økte formuesinntekter, i hovedsak i Statens pensjonsfond utland. Overskuddet i offentlig forvaltning har i gjennomsnitt tilsvart 10,7 prosent av BNP i perioden 2002 til 2019. I 1. kvartal tilsvarte det 2,8 prosent.     

Nedgang i disponibel inntekt for Norge 

Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) gikk ned 1,1 prosent fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020, ifølge sesongjusterte tall. Fallet skyldes nedgang i verdien av bruttonasjonalproduktet. Den disponible inntekten, der man i tillegg tar hensyn til skatter og andre ytelser overfor utlandet, falt med 1,2 prosent, mens disponibel realinntekt gikk ned 3,0 prosent. Til sammenligning falt disponibel realinntekt hele 14,3 prosent i 1. kvartal 2009. Kraftig fall i formuesinntektene fra utlandet stod den gang for nesten 1/3 av nedgang, mens formuesinntektene i 1. kvartal 2020 trekker i motsatt retning.

Samlet sparing for Norge falt 0,9 prosent i årets første kvartal.

Revisjoner av tidligere publiserte tall

I forbindelse med frigiving av tall for 1. kvartal 2020 er ny informasjon innarbeidet for alle kvartalene i 2019. Lønnsinntektene er oppjustert og husholdningenes konsum er nedjustert. Samlet førte disse til en økning i husholdningenes sparing på 7,1 milliarder kroner i 2019, fra en sparerate på 7,8 prosent til 8,2 prosent.

Disponibel inntekt for Norge er revidert opp med 5 milliarder kroner i 2019.  Dette skyldes hovedsakelig oppjustering av nominell BNP.

Husholdningenes sparerate for 4. kvartal 2019 er oppjustert med ett prosentpoeng.

Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2019.

Faktaside