SSB – valgutfall og ledighet

I forhold til i vår forrige konjunkturrapport som vi fremla i mars, har vi endret forutsetningene på spesielt to områder som kan føres tilbake til en forutsetning om en ny sammensetning av Stortinget. Vi har antatt en høyere oljepengebruk som i stor grad går med til en gradvis økende lettelse i personbeskattingen. Det andre er en vridning i etterspørselen knyttet til offentlig konsum, fra offentlig produksjon til offentlige kjøp av tjenester fra privat sektor. Ifølge vår modell er den isolerte virkningen av en slik «privatisering» at sysselsettingen vil bli lavere og arbeidsledigheten litt høyere enn ellers. Uten andre endringer i finanspolitikken ville overskriften i oppslaget vært dekkende for det kvalitative, men effektene så små at de trolig ville blitt borte i avrunding til en desimal. Den forutsatte økningen i oljepengebruken i form av skattelette vil imidlertid mer enn oppveie denne effekten, slik at ledigheten samlet blir lavere. Det er dermed ikke grunnlag i våre prognoser og analyser å si at arbeidsledigheten vil bli økt som følge av endringen i politikkinnretningen vi har lagt til grunn.

Man kan få inntrykk av at vi mener at skattelette ikke virker stimulerende på økonomien. Det gjør vi, men mindre enn økt offentlig sysselsetting i følge våre analyser. Mekanismene er at mye av en skattelette, spesielt på kort sikt, vil gå til økt sparing. Det som blir av økt forbruk vil i noen grad gå til importerte varer, og importandelen til en del av varene som den økte etterspørselen rettes mot er høy. Det er gjerne også en treghet fra økt aktivitet i privat sektor til økt sysselsetting. Offentlig sysselsetting forutsettes derimot å påvirke arbeidsmarkedet direkte. Det er i første omgang ingen sparing og importlekkasje som vanner ut den ekspansive impulsen. Et rent bytte av pengebruk, fra offentlig sysselsetting til skattelette vil således innebære en lavere sysselsetting og høyere ledighet innefor vår prognosehorisont, men det er altså ikke det som er forutsatt i våre prognoser.

Vi kan ikke konkludere med hensyn til hvordan en alternativ regjerings politikk vil påvirke arbeidsledigheten, fordi vi er usikre på hvordan innretningen vil være. Derfor lagde vi noen stiliserte beregninger som illustrerer hva ulik politikkendringer kan føre til. Med våre forutsetninger vil arbeidsledigheten for praktiske forhold innenfor vår tidshorisont ikke påvirkes av politikkendringen.