Statistiske utfordringer ved økonomisk globalisering

I OECDs håndbok om indikatorer for økonomisk globalisering er globalisering beskrevet som den økende internasjonaliseringen av finansielle markeder og av markedene for varer og tjenester. Globalisering knyttes fremfor alt til en dynamisk og multidimensjonal prosess for økonomisk integrasjon der nasjonale ressurser blir mer og mer internasjonalt mobile samtidig som nasjonale økonomier i økende grad blir avhengig av hverandre.Viktige drivkrefter bak den økonomiske globaliseringen har bl.a. vært:

• Myndighetenes politikk for reduksjon av tollsatser og andre handelsbarrierer,liberalisering av kapitalbevegelser, avvikling av offentlige reguleringer og tilrettelegging for migrasjon av arbeidskraft.

• Mellomstatlig samarbeid for friere markedsadgang og nedbygging avhandelshindringer mv., herunder på globalt nivå (for eksempel via WTO) og på regionalt nivå gjennom økonomiske unioner og frihandelsavtaler.

• Internasjonalisering og liberalisering av økonomien i utviklingsland og land med tidligere sentralplanlegging (bl.a. Kina, India, Brasil, Russland og Øst-Europa).

• Teknologisk utvikling, spesielt knyttet til internett og ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

• Lavere priser på transport og kommunikasjon.

Disse forholdene har ført til sterk utvidelse av markedene og skjerpet internasjonal konkurranse, noe som har stimulert foretakene til omstilling og tilpasning for bedre utnytting av komparative fortrinn. Nasjonale grenser og avstander har etter hvert fått mindre betydning.Omstillingen i økonomien har ført til behov for ny og forbedret statistikk for kartlegging av ulike aspekter av økonomisk globalisering, samt behov for forbedringer ellers av eksisterende statistikk pga. globaliseringens indirekte virkninger. Dette har ført til krav og anbefalinger om mer omfattende statistikk fra bl.a. EU, OECD og IMF. De siste årene er det kommet en rekke nye statistiske håndbøker og standarder som legger opp til mer utstrakt statistisk kartlegging av den økonomiske globaliseringen, herunder i form av ulike globaliseringsindikatorer. Videre har finanskrisen medført behov for hyppigere og mer aktuell statistikk for tidlig varsling av faresignaler i økonomien. Foreliggende notat er begrenset til en omtale av økonomisk statistikk og bygger i stor grad på innspill fra SSBs Avdeling for økonomi-, energi- og miljøstatistikk (200), Avdeling fornæringsstatistikk (400) og Avdeling for nasjonalregnskap og finansstatistikk (900).