Sterk vekst i utenlandske turisters forbruk

Samlet turistkonsum er beregnet til nærmere 160 milliarder kroner i 2015. Dette var en volumvekst på 4,2 prosent fra 2013-2015. Utenlandske turister økte sitt konsum med 14 prosent i samme periode målt i volum, og med særlig sterk økning fra 2014 til 2015. De norske turistenes konsum var relativt stabilt, mens tallene viser at det var en nedgang i de forretningsreisendes konsum regnet i volum. Forretningsreisendes andel av samlet turistkonsum utgjorde nærmere 15 prosent i 2015.

Alle beregningene for 2015 er foreløpige.

Til sammen økte antall utenlandske gjestedøgn med over 1 million i 2014 og 2015. Antall norske overnattinger økte noe mer, men relativt sett var veksten i gjestedøgn mye større for utlendingene. De utenlandske turistene kom i økende grad fra land som er små marked for norsk reiseliv og med lengre reisevei enn tidligere. De nye utenlandske turistene overnattet på hotell og andre kommersielle overnattingssteder i større grad enn de som har kommet før, og de kjøpte mer reiselivstjenester som transport til Norge og opplevelsesaktiviteter mens de var her. Dette er tydelig i satellittregnskapsresultatene hvor det er beregnet at utlendingene brukte om lag 15 prosent mer på overnattings- og serveringstjenester i 2015 enn i 2013, målt i volum.

Forholdet mellom de ulike turisttypene og deres utvikling i årene 2007-2015 er illustrert i figur 1 og 2.

God produksjonsvekst reiselivsnæringene

Når man skal vurdere turismens betydning, er det nyttig å se på næringene som produserer reiselivsprodukter, og sammenligne disse med økonomien for øvrig.

Produksjonen i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til vel 270 milliarder kroner i 2015, tilsvarende en vekst på 4,5 prosent fra 2013 målt i volum. Dette var en sterkere vekst enn produksjonsveksten i Fastlands-Norge, som i samme periode var på 3,2 prosent. Jamfør figur 3. Produksjonen i reiselivsnæringene utgjorde 5,9 prosent av all produksjon i Fastlands-Norge i 2015, som var om lag som tidligere år.

Til tross for god produksjonsvekst, økte kostnadene regnet i faste priser mer, slik at bruttoproduktet i volum var uendret fra 2013 til 2015. Det var især stor økning i kostnadene til luftfart og sjøfart i 2014 som bidro til det lave resultatet. De øvrige reiselivsnæringene hadde en samlet volumvekst i bruttoprodukt på vel 5 prosent i perioden. Bruttoproduktet i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til 111 milliarder kroner i 2015.

Det var 158 000 årsverk knyttet til reiselivsnæringene i 2015. Dette utgjorde 6,7 prosent av alle årsverkene i Fastlands-Norge. Denne andelen holdt seg konstant i årene 2013-2015.

Høyest bruttoprodukt per sysselsatt i Oslo

Som del av satellittregnskapet for turisme er det beregnet fylkesvise tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsatte personer i reiselivsnæringene. Beregningene er gjort for 2014, fordi dette er det nyeste året vi har tilgjengelige fylkesvis nasjonalregnskap, noe som er basis for beregningene her.

Bruttoprodukt per sysselsatt i 2014 var 20 prosent høyere i Oslo enn i gjennomsnittet for landet. Akershus og Vestfold lå henholdsvis 16 og 12 prosent over. Dette er de samme tre som var øverst i 2013. Deretter er det endringer i hvor mange fylker og hvem de er som har bruttoprodukt per sysselsatt over landsgjennomsnittet i 2014. I 2013 var Rogaland det fjerde og siste fylket som var med å trekke opp gjennomsnittet, mens i 2014 var fylket fremdeles med å trekke opp gjennomsnittet noe, men ble passert av Svalbard, Møre og Romsdal og Vest-Agder.

Til sammenligning var bruttoproduktet per sysselsatt i Finnmark og Sogn og Fjordane over 30 prosent under landsgjennomsnittet. Her er det dog viktig å påpeke at i denne sammenheng vi snakker om sysselsatte personer og ikke årsverk. Reiselivsnæringene er preget av en stor grad sesong- og deltidsarbeidere. Det var nærmere 20 prosent flere sysselsatte personer enn årsverk i reiselivsnæringene i 2015. I Fastlands-Norge totalt var andelen vel 15 prosent. For fylker hvor det er mer sesongdrift blir bruttoprodukt per sysselsatt dårligere enn i fylker med mer helårsdrift.

Resultatet for 2014 er illustrert i figur 4.

Målt i antall sysselsatte personer var det Sogn og Fjordane, Oslo og Troms som hadde flest sysselsatte i reiselivsnæringene sammenlignet med den totale sysselsettingen i det respektive fylket. Dette var som i 2013. Andelen sysselsatte personer i de nevnte fylkene var i 2014 på om lag 8 prosent.

Andelene er illustrert i figur 5.

Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene. Oslo stod for om lag 25 prosent av produksjonen og bruttoproduktet i reiselivsnæringene, mens de andre tre stod for nærmere 35 prosent.