Konjunkturtendensene for Norge og utlandet
Sterkere vekst framover
Publisert:
Aktivitetsveksten har tatt seg noe opp igjen etter en "pause" fra 2. kvartal 1998 til 2. kvartal 1999. For inneværende og neste år ligger det an til noe sterkere vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge enn i 1999. Arbeidsledigheten kan gå litt opp fra i fjor til i år. Prisveksten vil også bli høyere inneværende år enn i fjor, men vil falle igjen neste år.
- Artikkelen er en del av serien
- Konjunkturtendensene til Norge og utlandet
Økt produksjon og etterspørsel
Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en sesongjustert oppgang i BNP for Fastlands-Norge på 0,5 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Den relativt sterke veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge gjennom 1999 ser også ut til å ha fortsatt inn i inneværende år, og både konsum og investeringer bidro med tydelige vekstimpulser. Eksporten av tradisjonelle varer og investeringene i oljevirksomheten gikk imidlertid noe ned i forhold til nivået i 4. kvartal i fjor.
Sysselsettingen ser ut til å ha endret seg lite fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, og ligger om lag på linje med nivået på slutten av 1998. Arbeidsstyrken har imidlertid økt noe raskere enn sysselsettingen gjennom det siste året, og arbeidsledigheten ligger nå om lag 1/2 prosentpoeng høyere enn ved årsskiftet 1998/1999. Det er fortsatt tegn til geografiske og næringsmessige ubalanser i arbeidsmarkedet, med et stramt arbeidsmarked i store deler av tjenesteytende virksomhet, og sysselsettingsnedgang i den oljerelaterte industrien på Vestlandet.
Konsumprisindeksen økte med 2,8 prosent fra perioden januar-april i fjor til samme tidsrom i år. Målt på 12-månedersbasis lå imidlertid prisveksten klart lavere i mars-april enn i de to foregående månedene, men nærmere ett prosentpoeng høyere enn i EU.
Sterkere vekst i år enn i fjor
Flere forhold vil bidra til at veksten i aktivitetsnivået etter alt å dømme vil bli noe høyere inneværende år enn i fjor. Økt vekst hos Norges viktigste handelspartnere trekker i retning av noe sterkere oppgang i eksporten av tradisjonelle varer i år enn i fjor. Nedgang i realrentenivået fra i fjor til i år bidrar til at veksten i husholdningenes forbruk kan gå litt opp. I tillegg ser det ut til at oppgang i boliginvesteringene vil bidra til at investeringene i Fastlands-Norge igjen vil vise vekst, etter nedgang fra 1998 til 1999. Veksten i etterspørselen dempes imidlertid noe av ytterligere fall i oljeinvesteringene. Neste år kan veksten i husholdningenes forbruk bli noe redusert, blant annet som følge av en viss oppgang i rentenivået. Med tilnærmet utflating i oljeinvesteringene kan veksten i BNP for Fastlands-Norge likevel bli om lag som inneværende år. Dette betyr at veksttakten fortsatt vil være forholdsvis moderat.
Fortsatt stramt arbeidsmarked
Den avtalte økningen i antall feriedager de to neste årene bidrar isolert sett til å øke etterspørselen etter arbeidskraft i en situasjon med lite ledige ressurser. Presset i arbeidsmarkedet kan i tiden fremover likevel bli moderat dempet som følge av sterkere produktivitetsvekst enn gjennom de foregående årene. Både det høye investeringsnivået i annen halvdel av 1990-tallet, et høyt utdanningsnivå og gradvis økende erfaring hos de mange nye personene som kom inn i arbeidsmarkedet i perioden, trekker i denne retning. Veksten i sysselsettingen kan derfor forbli moderat både inneværende og neste år. Med ytterligere noe oppgang i arbeidsstyrken kan dette gi en forsiktig oppgang i ledigheten. Situasjonen i arbeidsmarkedet vil likevel trolig forbli så stram at ytterligere økt etterspørsel raskt kan slå ut i økt lønnspress. Det samme kan skje dersom produktivitetsutviklingen eller veksten i arbeidsstyrken blir svakere enn antatt.
Lavere prisvekst neste år
Lønnsoppgjøret inneværende år trekker i retning av at veksten i lønn per normalårsverk vil bli rundt 4 prosent både i år og neste år. I tillegg påløper det ekstra kostnader for næringslivet knyttet til utvidelsen av ferien gjennom de to neste årene. Oppgangen i oljeprisen fra i fjor til i år og en noe svakere krone bidrar til at prisveksten vil bli noe høyere inneværende år enn i fjor, og nærmere 1 prosentpoeng høyere enn i euro-området. Noe lavere oljepris og en viss styrking av kronen i forhold til valutaene til våre handelspartnere trekker i retning av klart lavere prisvekst neste år.
Store overskudd i utenriksøkonomien
Selv med betydelig nedgang i oljeprisen fremover, vil overskuddene på driftsbalansen og i statens regnskaper bli meget store både i 2000 og 2001. Dette må ses i lys av at oljevirksomheten nå er inne i en høstningsfase.
Makroøkonomiske hovedstørrelser 1999-2001. Regnskap og fremskrivninger (prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår) |
Regnskap | Fremskrivninger | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1999 | 2000 | 2001 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Realøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,4 | 2,7 | 2,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsum i offentlig forvaltning | 2,7 | 2,0 | 2,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bruttoinvesteringer i fast kapital | -5,6 | -3,4 | -0,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oljevirksomhet | -12,6 | -21,8 | -3,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | -2,1 | 2,8 | 1,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bedrifter | -3,3 | 0,9 | 0,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bolig | -2,2 | 11,2 | 8,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Offentlig forvaltning | 1,3 | 1,5 | -4,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 | 1,6 | 2,5 | 1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lagerendring2 | -1,3 | -0,1 | 0,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksport | 1,7 | 4,5 | 5,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Råolje og naturgass | -0,1 | 11,1 | 7,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | 2,6 | 4,5 | 4,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Import | -3,1 | -1,1 | 3,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | -2,0 | 0,1 | 4,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bruttonasjonalprodukt | 0,9 | 3,1 | 2,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | 0,8 | 1,7 | 1,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arbeidsmarked | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sysselsatte personer | 0,7 | 0,6 | 0,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arbeidsledighetsrate (nivå) | 3,2 | 3,6 | 3,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Priser og lønninger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lønn per normalårsverk | 5,2 | 4,1 | 4,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsumprisindeksen | 2,3 | 2,8 | 1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksportpris tradisjonelle varer | 0,1 | 8,8 | -0,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Importpris tradisjonelle varer | -2,3 | 4,3 | -0,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Realpris, bolig | 7,5 | 9,7 | 4,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utenriksøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen, milliarder kroner | 46,9 | 158,1 | 151,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen i prosent av BNP | 3,9 | 11,7 | 11,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
MEMO | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Husholdningenes sparerate (nivå) | 6,8 | 6,1 | 6,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Pengemarkedsrente (nivå) | 6,4 | 6,3 | 6,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig lånerente (nivå)3 | 8,4 | 8,1 | 8,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Råoljepris i kroner (nivå)4 | 142,0 | 207,0 | 165,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Internasjonal markedsvekst | 5,4 | 6,9 | 6,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Importveid kronekurs (44 land)5 | -1,2 | 2,0 | -1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. |
2 | Endring i lagerendring i prosent av BNP. |
3 | Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. |
4 | Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. |
5 | Positivt fortegn innebærer depresiering. |
Kontakt
-
Torbjørn Eika
-
Andreas Benedictow
-
Roger Bjørnstad
-
Roger Hammersland
-
SSBs informasjonstjeneste