Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Sterkere vekst framover

Publisert:

Aktivitetsveksten har tatt seg noe opp igjen etter en "pause" fra 2. kvartal 1998 til 2. kvartal 1999. For inneværende og neste år ligger det an til noe sterkere vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge enn i 1999. Arbeidsledigheten kan gå litt opp fra i fjor til i år. Prisveksten vil også bli høyere inneværende år enn i fjor, men vil falle igjen neste år.

Økt produksjon og etterspørsel

Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en sesongjustert oppgang i BNP for Fastlands-Norge på 0,5 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Den relativt sterke veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge gjennom 1999 ser også ut til å ha fortsatt inn i inneværende år, og både konsum og investeringer bidro med tydelige vekstimpulser. Eksporten av tradisjonelle varer og investeringene i oljevirksomheten gikk imidlertid noe ned i forhold til nivået i 4. kvartal i fjor.

Sysselsettingen ser ut til å ha endret seg lite fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, og ligger om lag på linje med nivået på slutten av 1998. Arbeidsstyrken har imidlertid økt noe raskere enn sysselsettingen gjennom det siste året, og arbeidsledigheten ligger nå om lag 1/2 prosentpoeng høyere enn ved årsskiftet 1998/1999. Det er fortsatt tegn til geografiske og næringsmessige ubalanser i arbeidsmarkedet, med et stramt arbeidsmarked i store deler av tjenesteytende virksomhet, og sysselsettingsnedgang i den oljerelaterte industrien på Vestlandet.

Konsumprisindeksen økte med 2,8 prosent fra perioden januar-april i fjor til samme tidsrom i år. Målt på 12-månedersbasis lå imidlertid prisveksten klart lavere i mars-april enn i de to foregående månedene, men nærmere ett prosentpoeng høyere enn i EU.

Sterkere vekst i år enn i fjor

Flere forhold vil bidra til at veksten i aktivitetsnivået etter alt å dømme vil bli noe høyere inneværende år enn i fjor. Økt vekst hos Norges viktigste handelspartnere trekker i retning av noe sterkere oppgang i eksporten av tradisjonelle varer i år enn i fjor. Nedgang i realrentenivået fra i fjor til i år bidrar til at veksten i husholdningenes forbruk kan gå litt opp. I tillegg ser det ut til at oppgang i boliginvesteringene vil bidra til at investeringene i Fastlands-Norge igjen vil vise vekst, etter nedgang fra 1998 til 1999. Veksten i etterspørselen dempes imidlertid noe av ytterligere fall i oljeinvesteringene. Neste år kan veksten i husholdningenes forbruk bli noe redusert, blant annet som følge av en viss oppgang i rentenivået. Med tilnærmet utflating i oljeinvesteringene kan veksten i BNP for Fastlands-Norge likevel bli om lag som inneværende år. Dette betyr at veksttakten fortsatt vil være forholdsvis moderat.

Fortsatt stramt arbeidsmarked

Den avtalte økningen i antall feriedager de to neste årene bidrar isolert sett til å øke etterspørselen etter arbeidskraft i en situasjon med lite ledige ressurser. Presset i arbeidsmarkedet kan i tiden fremover likevel bli moderat dempet som følge av sterkere produktivitetsvekst enn gjennom de foregående årene. Både det høye investeringsnivået i annen halvdel av 1990-tallet, et høyt utdanningsnivå og gradvis økende erfaring hos de mange nye personene som kom inn i arbeidsmarkedet i perioden, trekker i denne retning. Veksten i sysselsettingen kan derfor forbli moderat både inneværende og neste år. Med ytterligere noe oppgang i arbeidsstyrken kan dette gi en forsiktig oppgang i ledigheten. Situasjonen i arbeidsmarkedet vil likevel trolig forbli så stram at ytterligere økt etterspørsel raskt kan slå ut i økt lønnspress. Det samme kan skje dersom produktivitetsutviklingen eller veksten i arbeidsstyrken blir svakere enn antatt.

Lavere prisvekst neste år

Lønnsoppgjøret inneværende år trekker i retning av at veksten i lønn per normalårsverk vil bli rundt 4 prosent både i år og neste år. I tillegg påløper det ekstra kostnader for næringslivet knyttet til utvidelsen av ferien gjennom de to neste årene. Oppgangen i oljeprisen fra i fjor til i år og en noe svakere krone bidrar til at prisveksten vil bli noe høyere inneværende år enn i fjor, og nærmere 1 prosentpoeng høyere enn i euro-området. Noe lavere oljepris og en viss styrking av kronen i forhold til valutaene til våre handelspartnere trekker i retning av klart lavere prisvekst neste år.

Store overskudd i utenriksøkonomien

Selv med betydelig nedgang i oljeprisen fremover, vil overskuddene på driftsbalansen og i statens regnskaper bli meget store både i 2000 og 2001. Dette må ses i lys av at oljevirksomheten nå er inne i en høstningsfase.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1999-2001.
Regnskap og fremskrivninger (prosentvis endring fra
året før der ikke annet fremgår)
 
  Regnskap Fremskrivninger
  1999 2000 2001
 
Realøkonomi      
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2,4 2,7 2,1
Konsum i offentlig forvaltning 2,7 2,0 2,1
Bruttoinvesteringer i fast kapital -5,6 -3,4 -0,6
Oljevirksomhet -12,6 -21,8 -3,5
Fastlands-Norge -2,1 2,8 1,0
Bedrifter -3,3 0,9 0,5
Bolig -2,2 11,2 8,9
Offentlig forvaltning 1,3 1,5 -4,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 1,6 2,5 1,9
Lagerendring2 -1,3 -0,1 0,0
Eksport 1,7 4,5 5,8
Råolje og naturgass -0,1 11,1 7,4
Tradisjonelle varer 2,6 4,5 4,6
Import -3,1 -1,1 3,7
Tradisjonelle varer -2,0 0,1 4,0
Bruttonasjonalprodukt 0,9 3,1 2,5
Fastlands-Norge 0,8 1,7 1,7
Arbeidsmarked      
Sysselsatte personer 0,7 0,6 0,4
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,2 3,6 3,9
Priser og lønninger      
Lønn per normalårsverk 5,2 4,1 4,0
Konsumprisindeksen 2,3 2,8 1,9
Eksportpris tradisjonelle varer 0,1 8,8 -0,7
Importpris tradisjonelle varer -2,3 4,3 -0,6
Realpris, bolig 7,5 9,7 4,4
Utenriksøkonomi      
Driftsbalansen, milliarder kroner 46,9 158,1 151,4
Driftsbalansen i prosent av BNP 3,9 11,7 11,0
MEMO      
Husholdningenes sparerate (nivå) 6,8 6,1 6,7
Pengemarkedsrente (nivå) 6,4 6,3 6,6
Gjennomsnittlig lånerente (nivå)3 8,4 8,1 8,4
Råoljepris i kroner (nivå)4 142,0 207,0 165,0
Internasjonal markedsvekst 5,4 6,9 6,6
Importveid kronekurs (44 land)5 -1,2 2,0 -1,9
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning +
bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner.
4  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
5  Positivt fortegn innebærer depresiering.