Svak vekst i norsk økonomi

Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet tyder på at produksjonsveksten i norsk økonomi nær stanset opp gjennom 2002. BNP for Fastlands-Norge økte på årsbasis med 1,3 prosent fra 2001 til 2002, men regnet som vekst gjennom året var økningen i 2002 på beskjedne 0,5 prosent. Konjunkturnedgangen gjennom de siste årene førte dermed norsk økonomi inn i en klar lavkonjunktur i 2002.

Arbeidsledigheten stiger

Lav økonomisk vekst internasjonalt, sammen med stram pengepolitikk på toppen av flere år med svekket konkurranseevne for norske bedrifter på grunn av høy vekst i lønnskostnadene, er viktige faktorer bak den svake veksten. Også den pågående investeringsnedgangen i norske fastlandsbedrifter, etter høykonjunkturen på slutten av 1990-tallet, bidro til nedgangen. Det samme gjorde en nedgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen falt gjennom året, og selv om veksten i arbeidsstyrken stoppet opp, steg arbeidsledigheten kraftig.

Pengepolitikken er lagt om

I løpet av de siste månedene er pengepolitikken lagt markert om, rentene har kommet betydelig ned og kronekursen har svekket seg. Det er utsikter til ytterligere nedgang i renter og kronekurs, uten at inflasjonsmålet for pengepolitikken kommer i fare. Dette vil isolert sett øke veksten. Det samme vil en sterk økning i oljeinvesteringene. Likevel vil den økonomiske veksten i år trolig fortsatt bli lav. Verken de kontraktive effektene av svekket konkurranseevne fra tidligere år, eller nedgangen i fastlandsbedriftenes investeringer er ennå uttømt. Høye elektrisitetspriser gjennom vinteren i år trekker inn kjøpekraft fra husholdningene. Dessuten vil lønnsveksten i år bli klart lavere enn fjorårets.

Oppsving i 2004

Først i 2004 er det grunn til å tro at de ekspansive faktorene fra i år, sammen med et antatt oppsving i internasjonal økonomi, vil slå ut i aktivitetsnivået. Det er da lagt til grunn at en eventuell Irak-krig vil være en lokal konflikt, med små realøkonomiske konsekvenser for internasjonal økonomi. BNP-veksten for Fastlands-Norge ventes å øke fra 0,5 prosent i 2003 til nær 2,5 prosent i 2004 og 2005. I første omgang er sysselsettingseffekten av økt produksjon beskjeden; det ventes nedgang i sysselsettingen og fortsatt økt arbeidsledighet gjennom 2003 og 2004. I slutten av 2004 passeres imidlertid konjunkturbunnen, og i 2005 ventes arbeidsledigheten å komme svakt ned.

Konkurranseevnen viktig politikkmål

Fordi rentene i euroområdet ventes å øke mot slutten av denne perioden, vil rentedifferansen mot krona reduseres, og dette vil bidra til å svekke krona ytterligere. I 2005 legges det til grunn at en euro vil koste 8,15 kroner, ikke langt fra målsonen for eurokursen under det tidligere stabile valutakurs-regimet. Dette må sees på bakgrunn av at forventningene til hvor mye oljepenger som skal brukes i norsk økonomi – og dermed nødvendigheten av å svekke norske bedrifters konkurranseevne – har vært overdrevet. Kronestyrking og internasjonalt børsfall har redusert verdien av Petroleumsfondet, og rommet for ekspansiv finanspolitikk er redusert på kort sikt. Heller ikke på lengre sikt legger handlingsregelen for finanspolitikken opp til noen kjøpefest, og en eventuell finanspolitisk motkonjunkturpolitikk må derfor reverseres innen få år. En lærdom fra 2002 er at ivaretakelsen av konkurranseutsatte bedrifters rammevilkår vil måtte være et sentralt politikkhensyn i en liten, åpen økonomi som den norske.