Svak vekst ute demper norsk oppgang

En sterkere krone medfører lav inflasjon, men forsterker de utfordringene eksportorientert virksomhet får som følge av lavere vekst i internasjonal etterspørsel. Pengemarkedsrentene ventes å holde seg om lag på dagens nivå ut 2012, for deretter å øke moderat. Dermed vil markert vekst i reallønn og sysselsetting medføre høy inntektsvekst og høy vekst i etterspørselen fra husholdningene.

Langvarig internasjonal konjunkturnedgang

Lyspunktene i internasjonal økonomi blir stadig færre. Veksten i OECD-området er meget svak. Også i framvoksende økonomier, som Kina og Brasil, er det tegn til lavere vekst. Pressede statsfinanser i mange land og krisetendenser i økonomisk-politiske beslutningsprosesser bidrar til at oppgangskonjunkturen etter finanskrisen lar vente på seg. Vi venter at konjunkturnedgangen i OECD-området vil vare til inn i 2014, slik at internasjonale renter vil holde seg lave lenge.

Svak eksportutvikling

Det ligger an til en meget beskjeden vekst i norsk eksport i tiden framover. Effektene av den lave veksten i etterspørselen på verdensmarkedet forsterkes av høyere lønnsvekst i Norge enn hos mange av våre handelspartnere, og av sterkere krone.

Rentepause

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og kom da opp i 2,25 prosent. Uro i internasjonale finansmarkeder har bidratt til at norsk tremåneders pengemarkedsrente har økt med rundt 0,3 prosentpoeng i løpet av de tre siste månedene. I begynnelsen av september lå pengemarkedsrenta rundt 3,1 prosent. Vi regner med at den senere tids styrking av krona, lav inflasjon, lave internasjonale renter og utsikter til en relativt beskjeden norsk konjunkturoppgang, bidrar til at pengemarkedsrenta ikke vil øke før i 2013. Pengemarkedsrenta vil deretter gå gradvis opp, slik at den når 4,4 prosent i slutten av 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da nærme seg 6 prosent.

Klar vekst i husholdningenes konsum framover

Høye strømregninger bidro til at det bare ble en beskjeden økning i husholdningens konsum i 1. kvartal i år. Utviklingen i konsumet tok seg opp i 2. kvartal. Vi regner med en kraftigere konsumvekst mot slutten av året og videre framover. Dette må ses i lys av at husholdningenes disponible realinntekt ventes å øke klart, og at økte boligpriser bidrar til at formuen vokser, noe som i seg selv motiverer til økt konsum. Økningen vi har sett i pengemarkedsrenta i det siste, antas å øke utlånsrentene noe fram mot kommende årsskifte.

Økt fart i boligmarkedet

Både boligpriser og boliginvesteringer har økt klart i det siste. Høy vekst i befolkningen og realinntektene, samtidig som rentene holder seg lave en god stund til, gir utsikter til fortsatt økning. Boliginvesteringene er ventet å øke med hele 24 prosent i år, og fortsetter å øke i de kommende årene, om enn i et noe lavere tempo. Veksten i boligprisene anslås til 8,5 prosent i år, og ventes å stige med i gjennomsnitt 7 prosent i de neste tre årene.

Økte investeringer i næringslivet

Aktiviteten i petroleumsvirksomheten er viktig for norsk økonomi. Investeringene i petroleumsnæringen antas å vokse med i overkant av 8 prosent både i år og neste år. Investeringene i fastlandsnæringene begynte å øke markert på våren i fjor, og økte med hele 11,5 prosent fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal i år. Vi regner med at disse investeringene også vil øke i tiden framover, men ikke like kraftig som gjennom de fem foregående kvartalene. Det ventes økning i de fleste næringer.

Svakt ekspansiv finanspolitikk

Vi anslår at oljepengebruken i 2011 vil utgjøre knapt 4 prosent av kapitalen som fantes i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Skulle myndighetene følge handlingsregelens 4-prosentbane, ville det gi en svært ekspansiv finanspolitikk, med mindre internasjonal finansuro svekker fondets verdi betydelig. Bedring av konjunktursituasjonen i Norge peker isolert sett mot en strammere finanspolitikk framover. Det blir dermed en politisk avveining mellom stabiliseringshensyn og hensynet til konkurranseutsatt virksomhet på den ene siden, og alle politiske ønsker om utgiftsvekst som 4-prosentbanen faktisk gir rom for, på den andre siden. Vi legger til grunn uendrede reelle skatte- og avgiftssatser og at offentlig etterspørsel vil øke noe kraftigere enn trendveksten i norsk økonomi. Innretningen av finanspolitikken kan således karakteriseres som svakt ekspansiv. Til tross for dette vil oljepengebruken reduseres som andel av pensjonsfondet og utgjøre om lag 3 prosent i 2014, i følge våre beregninger.

Liten endring i arbeidsledigheten

Omslaget til vekst i BNP Fastlands-Norge høsten 2009 bidro til at sysselsettingen økte med 32 000 personer fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal i år. Vi regner med at denne utviklingen vil forsterkes framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ønsker å arbeide og at befolkningen øker. Vi regner med at ledigheten faller fra 3,6 prosent av arbeidsstyrken i fjor til 3,4 prosent i år og neste år, og videre til 3,3 prosent i 2013 og 2014.

Økt reallønnsvekst og lav inflasjon

Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn i år vil bli 4,1 prosent, mot 3,7 prosent i 2010. Styrking av krona og lav prisvekst vil bidra til litt lavere nominell lønnsvekst i de neste to årene, til tross for klar økning i aktivitetsnivået i norsk økonomi. Reallønnsveksten ventes imidlertid å bli høy. Neste år forsterkes effektene av sterk krone og redusert lønnsvekst av en nedgang i energiprisene, slik at konsumprisveksten da kan komme under 1 prosent som årsgjennomsnitt. Den nominelle veksten i lønningene tar seg noe opp i 2013, og får deretter en litt kraftigere økning i 2014. Når takten i kronestyrkingen reduseres, går inflasjonen litt opp. Beregningene våre viser at veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) øker gradvis fra 1,1 prosent i 2012 til 1,9 prosent i 2014.