Tiltakende etterspørsel, svak produksjonsvekst

Den sterke realinntektsøkningen som følge av flere år med høye lønnstillegg og lav inflasjon, vil etter hvert slå ut i økende etterspørsel fra husholdningene, trass i vedvarende høye realrenter. Veksten i privat konsum ventes å ta seg opp fra 2,5 prosent i 2001 til vel 3 prosent i 2002-2004. Med fortsatt vekst i boliginvesteringene - om enn noe svakere enn de foregående årene - og et gradvis omslag i bedriftenes investeringer, vil veksten i samlet etterspørsel fra Fastlands-Norge gradvis ta seg opp fra knapt 2 prosent i fjor til 3 prosent i 2004.

Svekket konkurranseevne

Reallønnsøkningen - sammen med styrkingen av norske kroner - bidrar på den annen side til å svekke konkurranseevnen til norske bedrifter, slik at veksten i deres eksport- og hjemmeleveranser blir relativt svak, mens importveksten blir tilsvarende sterk. Import av tradisjonelle varer til Norge anslås å vokse med 3,5 prosent i gjennomsnitt for årene 2002-2004. Den tilsvarende veksten i tradisjonell vareeksport ventes å bli bare 1 prosent, trass i mer enn 6 prosent årlig vekst i våre eksportmarkeder.

Samlet innebærer anslagene at produksjonsveksten for Fastlands-Norge først i 2004 kommer opp på den tidligere anslåtte trendveksten for norsk økonomi på 2¼ prosent. For industrien ventes det at produksjonsnedgangen fra i fjor forsterker seg i år, for så gradvis å flate ut frem til 2004.

Den sterkere internasjonale markedsveksten er først og fremst drevet av den ekspansive penge- og finanspolitikken til USA siste år. Oppgangen i USA skjer med utgangspunkt i en situasjon med allerede lav sparing i husholdingene, høye boligpriser og et relativt høyt investeringsnivå i bedriftene og aksjekursene. Dette reiser imidlertid usikkerhet om styrken og eventuelt varigheten av den amerikanske oppgangen.

Høyere arbeidsledighet

I tillegg til å svekke produksjonen, stimulerer de økte lønnskostnadene bedriftene til å rasjonalisere driften og vri ressursbruken bort fra arbeidskraft og over mot importert produktinnsats og realkapital. Dette fører til at veksten i samlet sysselsetting nesten stanser opp i perioden, mens arbeidsledigheten øker fra 3,6 prosent i 2001 mot knapt 5 prosent i 2004.

Økende arbeidsledighet vil gradvis bidra til å dempe lønnsveksten. Selv med en gradvis svekkelse av krona fra dagens rekordhøye nivå, vil konsumprisveksten justert for avgifter og energivarer holde seg klart innenfor målet for pengepolitikken. Det er imidlertid neppe rom for rentenedgang av betydning uten en raskere nedgang i lønnsveksten enn det vi har lagt til grunn. Om lønnsveksten skal komme kraftigere ned, og dermed også legge til rette for en rentenedgang, må en antakelig se klare tegn til at myndighetene og partene i arbeidslivet revitaliserer det inntektspolitiske samarbeidet, i erkjennelsen av at alternativet er en markert økning i arbeidsledigheten.