To års oljenedtur kan nærme seg slutten

Den kraftige nedgangen i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og svak internasjonal etterspørselsvekst preger fortsatt norsk økonomi. Den gjennomsnittlige veksten i BNP Fastlands-Norge gjennom de siste ni kvartalene er på magre 0,8 prosent målt som årlig rate. Ifølge arbeidskrafts¬undersøkelsen (AKU) steg arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng til en topp i sommer på 5 prosent. De siste månedene har ledigheten gått litt ned målt med AKU, mens NAVs tall for registrerte ledige og personer på tiltak har vært stabile. 

Skiftende drivkrefter bak kommende konjunkturoppgang

Den inneværende konjunkturnedgangen er blitt dempet av rentereduksjoner og at fallet i oljeprisen har ført til svakere krone. Ekspansiv finanspolitikk har også bidratt. I 2017 vil nedgangen i petroleumsinvesteringene bremses og snu til en moderat oppgang. Fortsatt noe ekspansive impulser fra finans- og pengepolitikken vil bidra til litt høyere vekst i husholdningenes konsum og i næringsinvesteringene. Utviklingen i boligmarkedet vil også gi store bidrag til aktivitetsveksten neste år. Norsk økonomi vil få noe mer drahjelp fra internasjonal økonomi, selv om utviklingen her nå preges av stor usikkerhet. Samlet vil vi derfor se et omslag til en høyere økonomisk vekst gjennom 2017. I årene deretter regner vi imidlertid med at drivkreftene bak konjunkturutviklingen endres markert. Vi forutsetter at det ikke vil komme nye vesentlige stimulanser fra finanspolitikken, boliginvesteringene vil etter hvert gå litt ned og en sterkere krone vil isolert sett bremse aktiviteten. På den annen side vil norsk økonomi, med de forutsetninger vi har lagt til grunn, få litt drahjelp fra oljevirksomheten både i 2018 og 2019. 

Trump velter ikke utsiktene til noe høyere internasjonal vekst, men…

Vi legger til grunn at også Norges handelspartnere nå er nær konjunkturbunnen, men konjunkturoppgangen ventes å bli moderat. Høye private og offentlige gjeldsnivåer demper veksten. Omstilling i Kina til en mer konsumdrevet økonomi virker også i retning av å redusere stimulansene til resten av verden. I tillegg kan økt proteksjonisme dempe utviklingen i internasjonal etterspørsel. 

Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget 8. november har skapt økt usikkerhet om den framtidige økonomiske utviklingen verden over. En mer proteksjonistisk amerikansk politikk vil innebære negative impulser til verdensøkonomien, og vil kunne føre til internasjonale handels-konflikter. På den annen side kan omfattende skatteletter til husholdninger og næringsliv samt store investeringer i infrastruktur, gi amerikansk økonomi et løft. Vi legger til grunn at den endrete politikken i USA ikke vil påvirke veksten i verdensøkonomien mye, men usikkerheten oppfattes som stor og sannsynligheten for at det kan gå dårligere enn det vi legger til grunn virker større enn for at det vil gå bedre. 

Økt eksport

Økt vekst i norske eksportmarkeder sammen med tidsforsinkete effekter av konkurranse¬evne-forbedringen med utgangspunkt i kronesvekkelsen ventes å trekke eksporten opp framover. Den svake krona vil også bidra til å dempe importen til fordel for norsk produksjon. 

Stabilt lav rente

Styringsrenta ble i mars satt ned til rekordlave 0,5 prosent. Vi legger til grunn at rentebunnen nå er nådd, men at Norges Bank ikke vil endre renta før etter 2019. Boliglånsrentene falt litt gjennom første halvår slik at renta på rammelån med pant i bolig en tid har vært 2,5 prosent, ned fra 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i 2015. En del banker har imidlertid i det siste varslet en litt høyere rente, og vi antar at renta som årsgjennomsnitt vil være 2,6 prosent i år og i de tre kommende årene. 

Svak krone

Målt med den importveide kursen var krona i slutten av november vel 6 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret. Den er likevel nær 10 prosent svakere enn gjennomsnittet på 2000-tallet og 22 prosent svakere enn det den var på det sterkeste i 2013. Vi regner med at høyere oljepris vil bidra til at krona fortsetter å styrke seg litt inn i 2017. Helt mot slutten av vår prognosehorisont svekkes krona litt som følge av at renta i euro-området da antas å gå litt opp, mens de norske rentene ligger fast. 

Mindre ekspansiv finanspolitikk framover

Det har vært en markert økning i budsjettunderskuddet de tre siste årene. For 2017 legger vi til grunn regjeringens forslag til statsbudsjett, som innebærer en noe mindre ekspansiv politikk enn i år. Det er liten grunn til å tro at det vil bli flertall for regjeringens forslag i behandlingen på Stortinget, men oljepengebruken blir neppe mye endret. Endringen innen budsjettets rammer kan imidlertid også ha klar betydning, så usikkerheten knyttet til dette er i skrivende stund spesielt stor når det gjelder året som starter om en måned. For 2018 forutsetter vi en om lag konjunkturnøytral innretning av finanspolitikken, og en svakt kontraktiv innretning i 2019. For de to siste årene legger vi til grunn en økning av miljøavgifter som isolert sett øker konsumprisene med 0,2 prosentpoeng, mens offentlig etterspørsel vil øke om lag i takt med trendveksten i økonomien. Målt som andel av Statens pensjonsfond utland vil oljepengebruken komme opp i drøye 3 prosent i 2018 og 2019. 

Oppbremsing av fallet i oljeinvesteringene før ny moderat vekst i 2018

Investeringene i petroleumsnæringen har så langt falt med en tredel fra toppen i 2013. Vi antar at nedgangen blir mindre bratt gjennom 2017. OPEC-møtet 30. november kom dagen etter at vår rapport gikk i trykken. Vi legger til grunn for våre prognoser at det der ble enighet om moderate produksjonskutt slik at oljeprisen raskt stabiliseres på rundt 53 dollar per fat, før den gradvis stiger til 60 dollar ved utgangen av 2019. Dette tror vi vil føre til en moderat økning i petroleumsnæringens investeringer i 2018 og 2019. Beregninger antyder at en oljeprisbane som er 10 dollar lavere enn den forutsatte vil medføre at den ventede konjunkturoppgangen nærmest blir borte. 

Moderat økning i fastlandsnæringenes investeringer

Investeringene i fastlandsnæringene har vist en positiv utvikling fire kvartaler på rad, og vi venter at de vil ta seg ytterligere noe opp framover. Noe bedrede vekstutsikter for norsk og internasjonal økonomi, konkurranseevneforbedringen samt lave renter og redusert skatt for foretak er faktorer som trekker i denne retningen. Samtidig vil lav kapasitetsutnyttelse i mange næringer legge en demper på oppgangen. 

Midlertidig høy prisvekst

Kronesvekkelsen har bidratt til å heve prisstigningen i lang tid. En unormal økning i elektrisitets-prisene etter februar i år trakk veksten i konsumprisindeksen (KPI) opp til en topp på 4,4 prosent i juli. Etter det har den underliggende inflasjonen falt slik at KPI-veksten i oktober kom ned i 3,7 prosent. Som årsgjennomsnitt regner vi med at veksten i KPI blir 3,6 prosent i år. Krone¬svekkelsen får gradvis mindre betydning, mens den senere tids styrking sammen med lav lønnsvekst vil få den underliggende prisstigningen til å falle. Energiprisene ventes også i 2017 å heve KPI-veksten. Energiprisens eksklusive avgifter ventes deretter i stor grad å følge den generelle prisveksten, mens økningen i miljøavgifter vil trekke KPI-veksten opp til noe over 2 prosent i årene 2017 til 2019. 

Markert reallønnsnedgang i 2016

Konjunkturnedgangen har bidratt til at lønnsveksten har avtatt. Tilgjengelig informasjon peker i retning av en svært lav lønnsvekst i år. Sysselsettingsnedgangen i høytlønnede oljerelaterte næringer vil bidra til å senke veksten i gjennomsnittlig årslønn i år, og vårt anslag er nå 2,2 prosent. Gjennomsnittlig reallønn faller dermed ifølge våre beregninger med 1,4 prosent, men den individuelle lønnsutviklingen vil for store grupper bli bedre enn det. Den forventede konjunktur-oppgangen med litt lavere ledighet og klart lavere KPI-vekst vil deretter bidra til en positiv og svakt økende reallønnsvekst. 

Moderat konsumvekst

En liten nedgang i sysselsettingen, reallønnsfall og høy prisstigning ser ut til å bidra til at husholdningenes disponible realinntekter i år går litt ned, til tross for reduserte renter og noe skattelette. Endringer i inntekt slår langsomt ut i konsumet. Vi venter derfor likevel en vekst i konsumet på 1,5 prosent i år, som er litt høyere enn befolkningsveksten. Når inntektsveksten bedres de neste årene, øker veksten i konsumet bare beskjedent til om lag 2 prosent. Det høye nivået på boligbyggingen vil etter hvert bidra til å trekke utviklingen i boligprisene vesentlig ned. Vi forventer nå at realprisene på boliger kan falle noe fra 2018. Dette vil virke dempende på konsumet. 

Svak konjunkturoppgang og nedgang i arbeidsledigheten

Veksten i BNP Fastlands-Norge har så langt i år vært lav og ventes som årsgjennomsnitt å bli bare 0,7 prosent, mens trendveksten i økonomien anslås til om lag 2 prosent. Veksten ventes å ta seg opp over trendveksten, som definerer en konjunkturoppgang, tidlig neste år. På årsbasis kan BNP Fastlands-Norge da komme opp i 1,7 prosent og litt over 2 prosent i de to neste årene. 

I våre beregninger øker sysselsettingen, som har vært stabil i årets tre første kvartaler, i takt med at aktiviteten tar seg opp neste år. Arbeidsstyrken vil imidlertid også øke og dermed blir nedgangen i arbeidsledigheten ikke så stor. Som årsgjennomsnitt ser ledigheten ut til å bli 4,7 prosent i 2016, men deretter går den gradvis ned til 4,3 prosent i 2019.

  

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2004-2019. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen