Utdanningsregnskap

The Guide on Measuring Human Capital (UNECE 2016) anbefaler som er første steg å måle humankapital etter en kostnadsmetode, som behandler humankapitalen som et kapitalobjekt med utgangspunkt i produksjonskostnader. Formålet med utdanningsregnskapet er derfor å få fram alle utgifter knyttet til utdanning og opplæring, i tillegg til hvordan utgiftene er finansiert. Utdanningsregnskapet er en satellitt til nasjonalregnskapet, som betyr at statistikken tar utgangspunkt i tall og begreper fra nasjonalregnskapet, men foretar bearbeiding og omklassifisering for å kunne belyse utgifter til utdanning og jobbtrening. Tallene i utdanningsregnskapet er altså konsistente med nasjonalregnskapet, men frem-stillingen er mer detaljert.

Utdanningsregnskapet ble for første gang publisert i mars 2019. I dette notatet redegjøres det for rammeverket som satellittregnskapet er underlagt, det til-gjengelige kildemateriale og beregningsmetodene som er anvendt. De økonomiske størrelsene i utdanningsregnskapet er sammenstilt etter nasjonalregnskapets prinsipper.

Utdanningsregnskap er i stor grad basert på Satellite Account for Education and Training: Compilation Guide (UNECE 2019). Guiden inkluderer retningslinjer om prinsipper og definisjoner, klassifiseringer, metode, diskusjon av kilder, nedbryting av tall og tabeller for å formidle data.

De viktigste kildene for utdanningsregnskapet er statsregnskapet, kommune-regnskapet, fylkeskommuneregnskap og regnskap for statlige universiteter og høyskoler. I tillegg utnyttes en god del annen informasjon som ligger i nasjonalregnskapet. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi de nødvendige data til utdanningsregnskapet.

I første omgang dekker utdanningsregnskapet kun årene 2015 til 2018, men det er ønskelig å lage en lengre tidsserie, slik at en kan se hvordan kostnadene utvikler seg over tid og hvordan de ulike utdanningsnivåene påvirker investering i humankapital.