Utgifter til utdanning i Norge

Publisert:

Utgifter til utdanning utgjør om lag 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i Norge og beløp seg til litt over 150 milliarder kroner i 2013. Offentlig forvaltning finansierer mesteparten, men betaler også andre for utdanningen?

Nesten all grunn- og videregående skole er kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, noe som betyr at kommuneforvaltningen finansierer to tredeler av all utdanning i Norge. Statsforvaltningen bidrar direkte til å dekke 25 prosent av utdanningskostnadene, hovedsakelig knyttet til høyere utdanning. I denne analysen inngår også utgifter betalt av husholdninger og næringsliv. I utdanningsforløpet ser vi på grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. I tillegg har vi med utgiftene til alle andre former for opplæring som kjøreskoler, folkehøyskoler, musikkskoler og voksenopplæring, eksempelvis språkkurs.

Tabell 1. Utgifter til utdanning, etter finansieringskilde.

Til tabellen

Tabell 2 viser utgiftene knyttet til de ulike utdanningsnivåene, og hvordan finansieringen fordeler seg på offentlige og private kilder. Husholdningene betaler for bøker, skrivesaker og semesteravgift for høyere utdanning. Det er også egenbetaling fra husholdningene på lavere utdanningsnivå, for eksempel skolepenger knyttet til private skoler og friskoler. I tillegg betaler husholdningene for annen utdanning, som kan være kjøreskoler, annen undervisning som eksempelvis folkehøyskoler og voksenopplæring mv. Til sammen bidrar husholdningene til å dekke 8 prosent av de totale utdanningskostnadene. Mesteparten av disse kostandene er fordelt på høyere utdanning og det vi har kalt annen utdanning. Egenbetalinger knyttet til grunn- og videregående skoler utgjør kun en liten del av husholdningenes betalinger.

Tabell 2. Utgifter til utdanning, etter finansieringskilde og utdanningsnivå. 2013

Til tabellen

Næringslivet dekker kostnader til kurs og opplæring for sine tilsatte. Det er kun det som kjøpes fra eksterne opplæringsinstitusjoner som er inkludert, mens intern kursvirksomhet som næringslivet står for selv, ikke er tatt hensyn til.

Hvilket utdanningsnivå koster mest?

I Norge går naturlig nok mest av utdanningsutgiftene til obligatorisk grunnskole, mens det brukes om lag like mye på videregående skole og høyere utdanning. Figur 1 viser totale utgifter til utdanning etter utdanningsnivå.

Figur 1. Utgifter til utdanning, etter utdanningsnivå. 2013

2013
Grunnskole 46
Videregående skole 22
Høyere utdanning 23
Annen opplæring 9

Utgiftene til utdanning per elev/student var i gjennomsnitt om lag 130 000 kroner i Norge i 2013. Dette inkluderer utgifter til grunnskole, videregående og høyere utdanning.

En elev i videregående skole kostet til sammenligning om lag 167 000 kroner, mens det ble brukt 15 prosent mindre på en student i høyere utdanning.

Tabell 3. Utgifter til utdanning per elev/student.

Til tabellen

 

Sammenlikning med andre land

OECD produserer årlig rapporten Education at a Glance. Rapporten gir en oversikt over ulike utdanningsindikatorer for OECD-landene. Rapporten har blant annet med utgifter til utdanning per elev/student. Tallgrunnlaget er imidlertid litt ulikt det som brukes i denne artikkelen. For eksempel er utgifter til forskning og utvikling (FoU) inkludert i denne internasjonale sammenlikningen, mens FoU ikke er inkludert i analysen for Norge som vi har sett ovenfor. Det endrer bildet en god del da om lag 30 prosent av OECD-landenes utgifter til høyere utdanning er FoU, ifølge Education at a Glance.

I OECD-rapporten er tallene for Norge basert på offentlige regnskaper for grunnskole og videregående skole. For høyere utdanning har de, i tillegg til de offentlige regnskapene, med regnskap for private høyskoler.

Figuren sammenligner utgifter til utdanning per elev/student etter at de er regnet om til kjøpekraftsjusterte USD. Det vil si at utgiftene er omregnet til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft.

Hva er kjøpekraftsjusterte USD?

For å kunne sammenlikne utgifter mellom land er det behov for et mål som trekker inn både valutakurser og prisforskjeller. Et slikt mål er kjøpekraftsparitetene (PPP: Purchasing Power Parities). En kan tolke PPP som en justert valutakurs i forhold til en referansevaluta, et valutaomregningsforhold der justeringen gjenspeiler kjøpekraften i de lokale valutaene.

Figur 2. Utgifter til utdanning per elev/student. Kjøpekraftsjusterte USD. 2013

Land Kjøpekraftsjustert USD
Mexico 3387
Tyrkia 4482
Ungarn 5591
Latvia 6526
Polen² 7195
Israel 7840
Estland 8107
Spania 8755
Slovenia 9597
New Zealand 10045
Irland² 10065
Island 10067
OECD gjennomsnitt 10493
Frankrike 10907
Australia 11169
Finland 11221
Tyskland 11545
Nederland 12247
Danmark 12294
Sverige 13072
Storbritannia 13613
Østerrike 14361
Norge³ 15466
USA³ 15720
Swveits² 19052
Luxemburg¹ 21320
 ¹ Kun offentlige institusjoner for høyere utdanning. ² Kun offentlige institusjoner. ³ Omfatter offentlige grunnskoler og videregående skoler, samt både offentlige og private høyskoler/universitet. Fagskoler er ikke inkludert.

 OECD-tallene er ikke fullt ut sammenliknbare

Utfordringen med OECDs analyser er at rapporteringen av data ikke er harmonisert mellom land, noe som kan føre til utfordringer når man sammenligner tall. Det har de siste årene vært et internasjonalt initiativ til å etablere et såkalt satellittregnskap for utdanning, nettopp for å få på plass felles retningslinjer og definisjoner av hva som skal regnes som utgifter til utdanning. Beregningene som ligger til grunn for denne artikkelen er ledd i et slikt arbeid, men mye gjenstår før det kan bli et felles internasjonalt system. Selv om tallene som OECD har med i sine analyser ikke tilfredsstiller fullt ut kravene til et konsistent satellittregnskap, kan man til en viss grad sammenligne utgifter per elev/student. Hva som dekkes av utgifter i de ulike landene er ikke fullt ut sammenlignbare, jf. fotnoter til figur 2.

Tallene fra OECD viser at Norge har de fjerde høyeste utdanningsutgiftene per elev, bare Luxembourg, Sveits og USA har høyere. Felles for disse landene og Norge er at utgiftene per elev/student var over 15 000 kjøpekraftsjusterte USD i 2013. I denne sammenheng må man være oppmerksom på at Luxembourgs tall omfatter kun offentlig institusjoner for høyere utdanning. Sveits har med alle offentlige utdanningsinstitusjoner. Og utgiftene for Norge og USA omfatter offentlige grunnskoler og videregående skoler, samt offentlige og private høyskoler og universitet. Rikere land vil ha anledning til å bruke mer på utdanning enn fattige land. 

Kontakt