Utlendingene gav solid vekst i norsk turistnæring
Publisert:
Utenlandske turisters forbruk var 50 milliarder kroner i 2016. Dette bidro sterkt til et godt år for reiselivsnæringene.
- Tallene er hentet fra
- Satellittregnskap for turisme
- Artikkelen er en del av serien
- Satellittregnskap for turisme (arkiv)
Samlet turistkonsum endte på 170 milliarder kroner i 2016, viser nye tall fra Satellittregnskapet for turisme. De utenlandske turistene økte sitt forbruk med 7,4 prosent fra året før målt i volum. Dette er andre år på rad med kraftig vekst, og for de to årene samlet var oppgangen på over 17 prosent. De norske turistene hadde en moderat vekst i turistkonsumet fra 2015 til 2016 på 1,8 prosent for husholdningene og 1 prosent for de forretningsreisende.
Alle tall for 2016 er foreløpige.
Figur 1. Endring av turistkonsumet i volum fra året før
| 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016* | |
| I alt | 0.4 | -4.0 | 2.8 | 3.1 | 4.7 | 3.5 | 2.1 | 2.1 | 3.3 |
| Utlendinger | -2.3 | -4.7 | 6.6 | 4.3 | 4.6 | 2.5 | 4.4 | 9.0 | 7.4 |
| Norske husholdninger | 2.2 | -1.8 | 2.4 | 1.8 | 5.9 | 5.7 | 1.1 | 0.9 | 1.8 |
| Norske forretningsreisende | -0.9 | -9.6 | -1.4 | 5.7 | 0.6 | -2.7 | 1.8 | -5.2 | 1.0 |
Mest til overnatting og servering
Halvparten av de utenlandske turistenes forbruk gikk til å betale for reiselivsproduktene overnatting og servering samt transport: 3 av 10 kroner ble brukt på dette, mens 2 av 10 kroner ble brukt på transport. Konsumet av overnattings- og serveringstjenester økte mer enn konsumet av transporttjenester.
- At transportkonsumet har noe svakere vekst, skyldes til dels at utenlandske transportselskaper ofte benyttes for å komme til Norge, og inntektene av dette tilfaller dermed ikke norsk økonomi, forklarer seniorrådgiver Anne Mari Auno i SSBs seksjon for nasjonalregnskap.
I overnattingstjenestene inngår overnatting ved kommersielle overnattingssteder. Utgifter til leie av private hus, hytter og rom inngår i stor grad i boligkonsumet, og telles dermed som konsum av ikke-karakteristiske produkter i satellittregnskapet. Auno opplyser ellers at det de siste årene har blitt et skifte i hvordan disse formidles, men for landet sett under ett er omfanget av delingsøkonomien fremdeles begrenset.
1 av 10 nye jobber i reiseliv
Det var 162 400 sysselsatte målt i årsverk i reiselivsnæringene i 2016. Dette er en vekst på 11 000 årsverk fra 2011. Økningen i antall årsverk for Fastlands-Norge var 113 800.
Økningen i reiselivsnæringene kom i all hovedsak i overnattings- og serveringsvirksomhet som fikk hele 9 000 nye årsverk i perioden 2011-2016.
I 2016 utgjorde antall årsverk nærmere 74 000 i disse to næringsgruppene.
Figur 2. Sysselsatte i reiselivsnæringene. 2016*
| Årsverk i 1 000 | |
| Transport med jernbane | 4.5 |
| Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet | 5.5 |
| Transport med fly | 6.9 |
| Utleie- og leasingvirksomhet | 6.9 |
| Sport og annen fritidsvirksomhet | 7.2 |
| Transport med skip og ferger | 10.2 |
| Kultur- og underholdningsvirksomhet | 18.1 |
| Overnattingsvirksomhet | 25.6 |
| Transport med buss, sporvei og drosje | 29.6 |
| Serveringsvirksomhet | 48.0 |
Sterkere produksjonsvekst i reiselivsnæringene enn i Fastlands-Norge
Produksjonen i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til vel 280 milliarder kroner i 2016. Dette er en vekst målt i volum på over 12 prosent i perioden 2011-2016. Til sammenlikning vokste produksjonen i Fastlands-Norge med vel 9 prosent i samme periode.
Reiselivsnæringenes andel av samlet produksjon i Fastlands-Norge var på 6 prosent i 2016.
Bruttoproduktet i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til nærmere 114 milliarder kroner i 2016. Dette utgjør en andel på 4,2 prosent av bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Denne andelen har vært stabil i en årrekke.
Oslo og Akershus dominerer
Oslo og Akershus er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene. Sammen utgjorde de om lag 40 prosent av den samlede produksjonen og bruttoproduktet i 2015.
Reiselivsnæringene utgjorde 8 prosent av produksjonen og 6 prosent av bruttoproduktet i disse to fylkene.
Kontakt
-
Anne Mari Auno
-
SSBs informasjonstjeneste