Utviklingen i arbeidskraftsproduktiviteten i industrien i et internasjonalt perspektiv

Sammenligninger av nasjonalregnskapstall har antydet at produktivitetsutviklingen i industrien gjennom de siste 20-30 årene systematisk har vært svakere i Norge enn hos våre handelspartnere. Slike sammenligninger er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Usikkerheten skyldes blant annet forskjeller i metoder og datagrunnlag for nasjonalregnskapene, som slår direkte ut i beregnede produktivitetstall. Dessuten kan beregnede tall for gjennomsnittlig produktivitet i industrien gi et misvisende bilde i sammenligninger av produktivitetsvekst mellom land som har store forskjeller i produktsammensetning. Det Europeiske Nasjonalregnskapssystem (ENS 95), som er en ny felles regnskapsstandard, tar sikte på å begrense måleproblemer og metodiske forskjeller. Det legges her frem en analyse av utviklingen i arbeidskraftsproduktiviteten i industrien basert på tall for de enkelte industrinæringenr for Norge, Sverige og Tyskland etter den nye standarden. Bildet som tegnes støtter den generelle oppfatningen en har hatt om produktivitetsutviklingen i norsk industri. Beregninger tyder på at norsk industri har hatt en klart svakere produktivitetsvekst enn svensk og tysk industri etter 1993. I motsetning til tidligere oppfatninger, viser imidlertid denne undersøkelsen med mer disaggregerte tall at hoveddelen av produktivitetsforskjellen mellom norsk og svensk industri på 1990-tallet trolig kan tilskrives forskjeller i produktsammensetning. Samtidig bør det understrekes at det fortsatt hefter tvil ved om målemetodene faktisk er like i det norske og svenske nasjonalregnskapet, idet forskjellene mellom utviklingen i produksjonen og bruttoproduktet på næringsnivå er så vidt store målt i faste priser.