Virkninger på norsk næringsstruktur av endringer i generelle rammebetingelser

Rapporten analyserer følgende problemstilling: Hvordan og hvor mye vil norske næringer påvirkes i et langsiktig tidsperspektiv av varige endringer i presumptivt viktige generelle rammebetingelser? De rammebetingelsene som studeres er: 1) Internasjonal rente og annen kapitalavkastning, 2) Olje- og gasspris, 3) Elektrisitetspris, 4) Generelt nivå på verdensmarkedspriser, 5) Privat sektors tilgang på arbeidskraft som følge av økt offentlig ressursbruk, 6) Lønnskostnader. Dette er forhold som påvirker inntekter og/eller kostnader for mange næringer. Det er også forhold som er i ferd med å endres eller som med høy sannsynlighet kan komme til å endre seg som følge av (ytterligere) globalisering (verdensmarkedspriser, lønnsdannelse), internasjonal politikk rettet mot klimaproblemet (priser på elektrisitet, olje og gass), aldringen av den norske befolkningen (økt offentlig ressursbruk). Rapporten studerer sjablongmessige endringer i disse rammebetingelsene som ikke reflekterer noen vurderinger av hvordan disse mest sannsynlig vil endres fremover. De beregnede virkningene tallfester sammenhenger i norsk økonomi av betydning for næringsstrukturen, ikke prognoser. De bør dessuten tolkes som "kravsanalyser", siden de anslår hvilke endringer som skal til for at økonomien skal være i likevekt i den forstand at alle markeder klareres, utenriksøkonomien er i langsiktig balanse, og aktørene har tilpasset seg rasjonelt. På lang sikt bør imidlertid slike «likevektige » tilpasninger telle tungt i positive vurderinger av hva som faktisk vil skje fremover.

Et hovedformål med rapporten er å konkretisere hvordan utviklingen i en enkeltnæring/ marked avhenger av utviklingen i andre næringer/markeder. Denne rapporten identifiserer, tallfester og forklarer bidraget fra ulike generelle likevektsvirkninger på næringsstrukturen. Dette gjøres ved å simulere ulike varianter av modellen MSG6, som er en anvendt generell likevektsmodell for norsk økonomi som spesifiserer 30 næringer. Variantene reflekterer ulike forutsetninger om hvordan næringene og markedene i økonomien er knyttet til hverandre. Som et "naivt" sammenligningsgrunnlag beregnes virkningene av endringene i rammebetingelsene i en modellvariant der det 1) ikke eksisterer noen koblinger mellom næringene. Kompleksiteten i beregningene utvides så skrittvis ved suksessivt å innarbeide konsekvensene av 2) kryssløpssammenhenger (ofte kalt "ringvirkninger"), 3) konkurranse mellom næringene om et gitt tilbud av arbeidskraft, 4) krav om langsiktig balanse i utenrikshandelen, 5) tilpasninger av arbeidstilbudet, og 6) at handlingsregelen for det offentlige budsjettoverskuddet oppfylles gjennom tilpasninger av arbeidsgiveravgiften fremfor en rundsum overføring til husholdningene.

De modellbaserte analysene demonstrerer at generelle likevektsvirkninger er meget viktige for endringer i næringsstrukturen. Spesielt viser de den store og generelle relevansen av følgende velkjente samfunnsøkonomiske innsikt: Jo flere næringer som berøres av en endring i rammebetingelser, og jo likere direkte effekt på bedriftenes lønnsomhet, desto mindre blir endringene i realøkonomi og næringsstruktur. Dette skyldes at balanse i arbeidsmarkedet og utenriksøkonomien impliserer at det er endringen i næringenes relative evne til å konkurrere om felles ressurser som er viktig for hvilke som vokser og nedbygges. Betydningen av generelle likevektseffekter kommer tydeligst frem, men på vidt forskjellig måte, i beregningene av henholdsvis proporsjonal økning i alle verdensmarkedsprisene, og økt offentlige ressursbruk. En proporsjonal økning i verdensmarkedsprisene gir stor økning i konkurranseutsatte næringer hvis man overser generelle likevektseffekter, og nesten ingen realøkonomiske virkninger hvis man tar hensyn til disse. Ved økt offentlige ressursbruk er det de generelle likevektseffektene som gir betydelige virkninger, mens virkningene blir nær null når de ignoreres. Av andre overordnede konklusjoner kan følgende trekkes frem:

1. Både økningen i rente, petroleumspriser og elektrisitetspris påvirker næringsstrukturen gjennom tre kanaler: a) økte kostnader og tap av konkurranseevne, spesielt overfor utenlandske bedrifter, b) endret bytteforhold overfor utlandet, c) endring i offentlige inntekter som gir rom for endring i skatt på arbeid. Både retning og styrken på disse tre effektene varierer imidlertid betydelig. Ved økt rente og petroleumspriser betyr økt nasjonalinntekt som følge av bedret bytteforhold desidert mest, mens denne effekten er ubetydelig sammenlignet med kostnadseffekten for kraftkrevende eksportindustri ved endring i elektrisitetsprisen.

2. Virkningene på næringsstrukturen av en bytteforholdsgevinst fanges opp av at kravet om utenriksøkonomisk balanse oppfylles ved at timelønnskostnadsnivået i økonomien tilpasses lønnsevnen i en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor. Det reduserer konkurranseutsatte næringer, mens skjermede næringer ekspanderer. Målt i prosent er virkningene gjennomgående langt sterkere for konkurranseutsatte næringer enn for skjermede.

3. Når konkurranseutsatte sektorer påvirkes, er utslagene gjennomgående sterkere desto mer eksportorienterte næringene er.

4. Kravet om likevekt i arbeidsmarkedet er gjennomgående viktig for endringene i skjermet sektor som står for det meste av sysselsettingen i privat sektor.

5. Tilpasninger av arbeidstilbudet har størst betydning for skjermede næringer, enten det skyldes endringer i reallønn etter skatt eller arbeidsuavhengige inntekter.

6. Kryssløpseffekter virker både gjennom overveltning av kostnader på prisene på norskproduserte produkter, og etterspørselen rettet mot bedriftene. Prisoverveltning modifiserer utslagene på relative priser og virkningene på sammensetningen av næringenes faktorbruk og husholdningenes forbruk ved endringer i rente, energipriser og lønn. Samtidig forsterkes økningen i bedriftenes kostnader, og dette gir til dels sterke utslag. Kvantumskryssløp sprer endringene i etterspørselen rettet mot en bestemt næring til andre næringer. Det har særlig betydning for produsenter av kapital- og innsatsvarer som Bygg og anlegg og Verkstedsindustri.

7. Bytteforholdsgevinsten av en varig økning i den internasjonale renten/kapitalavkastningsraten avhenger av hvor store netto fordringene på utlandet er. Handlingsregelen for sparing av petroleumsinntektene innebærer at formue i form av olje og gass veksles om til finansformue i utlandet. Dermed vil bytteforholdseffekten av en renteøkning øker over tid, mens bytteforholdseffekten av økt pris på olje og gass avtar. Alternativt kan man si at størrelsen på den valutagaven som olje og gass representerer, i økende grad vil bestemmes av avkastningsraten på kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland, og i avtakende grad av prisene på olje og gass. I 2050 innebærer våre forutsetninger at en varig renteøkning på 1 prosentpoeng gir gjennomgående mer enn dobbelt så sterke endringer i næringenes sysselsetting som en økning på 10 prosent i prisene på olje og gass. Eksempelvis er nedbemanningen i metallindustrien henholdsvis 20 og 8,6 prosent.

8. Økt offentlig ressursbruk har på ingen ekspansiv effekt på samlet sysselsetting når den finansieres med økt skatt på arbeid. Endringer i offentlig ressursbruk (eller endret tilgang på ressurser til privat sektor) gir en relativt lik fortrengning av private næringer når endringene måles i prosent av utgangsstørrelsen. Målt i absolutte timeverk må imidlertid det meste av veksten i enkelte skjemede næringer (her offentlig sektor) motsvares av en nedbemanning i andre skjermede næringer, mens endringene i konkurranseutsatte næringer er små.

9. Beregningen av økte timelønnskostnader krever at disse er eksogene, dvs. bestemt av andre forhold enn de som fanges opp i beregningene (eksogene). I en liten åpen økonomi som den norske, er likevekt i utenriksøkonomien avhengig av at lønnsevnen i en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor får bestemme timelønnskostnaden (endogent). Beregningene av økt timelønnskostnad må derfor ignorere kravet om langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Når en slik stivhet i lønnsdannelsen kombineres med at valutakursen enten ikke reagerer eller veltes fullt over på alle priser og lønninger, preges effektene av en sterk nedgang i konkurranseutsatte næringer. Aktiviteten i skjermede næringer holdes oppe som følge av at forbruket lånefinansieres i et omfang som ikke kan opprettholdes.

Prosjektstøtte : Nærings- og handelsdepartementet.

 

_{Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings og handelsdepartementet. Holmøy har ledet prosjektet, utformet problemstillinger og beregningsopplegget, samt skrevet rapporten med unntak av Vedlegg 2 som er skrevet av Holmøy og Kravik. Kravik har utført MSG-beregningene og laget firgurene. Vi takker Birger Strøm og Kim Massey Heide for assistanse knyttet til den praktiske modellbruken, og Ådne Cappelen for gode kommentarer til et tidligere utkast.}