Fylkesfordelt nasjonalregnskap - ofte stilte spørsmål

Hvor god kvalitet har de fylkesfordelte tallene?

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige kilder som inneholder data basert på enten innsamlede opplysninger fra utvalgsundersøkelser av virksomheter, foretak og husholdninger, eller på data fra ulike registre. Alle kilder er beheftet med en viss usikkerhet og nasjonalregnskapet avspeiler den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Det er dermed også usikkerhet knyttet til fordelingen av nasjonalregnskapet på fylker.

I nasjonalregnskapet foretas det mange former for avstemming mellom og kontroll av ulike kilder og det er grunn til å anta at dette bidrar til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget.

Omfang av og mangfold i kilder gjør det imidlertid vanskelig å beregne egne usikkerhetsmål for nasjonalregnskapet.

Hvorfor publiserer dere disse tallene?

I Norge har vi en lang tradisjon for å publisere fylkesfordelte nasjonalregnskapstall. I 1970 publiserte SSB for første gang norske regionale tall for året 1965. Tallene benyttes både i planleggingen i de enkelte fylkene, men også i mer generelle regionale analyser av ulike slag.

Etter hvert er det også kommet internasjonale retningslinjer og krav til internasjonal rapportering av FNR.

Hvem har bestemt hvordan disse prinsippene skal brukes?

Omfang og innhold av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010). Regionale regnskaper er omtalt i et eget kapittel i ESA i tillegg til at det er utarbeidet egne metodenotater. De norske fylkene svarer til NUTS III-nivået i Eurostats nomenklatura. NUTS II gir en landsdelsinndeling, der fylkene er gruppert i 6 landsdeler.

Hvordan regnes de fylkesfordelte nasjonalregnskapstallene ut?

Det generelle prinsippet for fylkesfordelt nasjonalregnskap er at produksjonsaktivitet skal henføres til det fylket der den produserende enhet hører hjemme. Hvis et foretak har produksjonsvirksomheter i flere fylker (lokal bransjeenhet/virksomhet), betraktes hver virksomhet for seg og fylket tilskrives den aktiviteten som skjer i den enkelte virksomhet. Tilsvarende blir aktiviteten i kommunal og statlig regi henført til det fylket aktiviteten finner sted.

Er denne statistikken godt egnet til å si hvordan den økonomiske aktiviteten i landet er fordelt?

I vurdering av de ulike fylkenes relative betydning har nasjonalregnskapet det fortrinn at alle størrelser måles med samme prinsipper og definisjoner for alle fylker. I tillegg til produksjonsverdi og bruttoprodukt viser FNR også sysselsetting i de enkelte fylkene. FNR gir dermed et rimelig og konsistent bilde av produksjonsaktiviteten i de ulike fylkene.

Men like viktig som sammenligningen mellom fylker, er beskrivelsen av produksjonsaktiviteten innen hvert fylke.

Hvordan regner dere ut hvor mye av produksjon og kostnadene hovedkontorene står for?

Utgangspunktet for statistikken er foretakenes regnskaper slik de framkommer i Alminnelig næringsoppgave (NO) som leveres Skatteetaten. I tillegg sender SSB et tilleggsskjema (TS) til et representativt utvalg hvor det spørres om mer detaljert informasjon. Resultatene fra utvalgsundersøkelsen blåses opp til å gjelde hele populasjonen. I TS må blant annet et foretak som har flere virksomheter fordele omsetning, lønnskostnader, driftskostnader og investeringer på alle bedriftene, inklusive hovedkontoret, i tråd virksomhetenes adresse. Dette gir grunnlaget for fylkesfordelte tall, også for hovedkontorvirksomheten.

I tillegg er det slik at den enkelte virksomhet ikke nødvendigvis er i samme næring som foretaket, ettersom det er hvilke varer og tjenester virksomheten produserer som avgjør hvilken næring den plasseres i.

I statistikkarbeidet utføres kontroller på dataen som kommer fra foretaket, men til syvende og sist er statistikken også prisgitt regnskapsføringen i foretakene og hvordan de fyller ut TS skjema.

Sysselsatte i varehandelen i Oslo bidrar med fire ganger så stort driftsresultat som de i Hordaland og Rogaland. Er dette riktig?

Grunnen til at Oslo har så høyt driftsresultat per sysselsatt innen varehandel er at agentur- og engroshandel har en relativ større betydning her. Driftsresultatet per sysselsatt i detaljhandelen er mye mer jevnt fordelt over fylkene.

Hvorfor har næringen omsetning og drift av fast eiendom så stort driftsresultat per sysselsatt på landsbasis?

Næringen omsetning og drift av fast eiendom inkluderer beregnet produksjonen av boligtjenester fra selveierboliger, som utgjør om lag halvparten av aktiviteten i næringen, og der det ikke er sysselsatte og lønnskostnader. Næringen skiller seg i mindre grad ut dersom en korrigerer for dette.

Bør offentlig forvaltning være med i beregningene av brutto nasjonalprodukt?

Ja, all produksjon av varer og tjenester som skjer av både private og offentlige virksomheter skal være med i nasjonalregnskapet. Beregningene av økonomisk aktivitet skiller ikke på om det er offentlige eller private som leverer en tjeneste eller vare. Produksjon av for eksempel en barnehagetjeneste eller en helsetjeneste skal regnes med, uavhengig om denne tjenesten produseres av private eller offentlige tilbydere. At tjenestene tilbys gratis eller til priser som er lavere enn kostnadene betyr ikke det at denne type produksjon ikke skal være med i beregningene av landets samlede bruttoprodukt. Beregningsmåten for offentlig tjenesteyting er beskrevet i avsnittet under.

Hvordan beregnes tallene for offentlig forvaltning?

I nasjonalregnskapet beregnes verdien av offentlig tjenesteproduksjon, i mangel på observerte markedstransaksjoner, konvensjonelt ved å summere alle kostnader som påløper i produksjonen (lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalslit). Det antas null driftsresultat og dermed ingen avkastning på produksjonskapitalen. Dette er en konvensjon som er nedfelt i de internasjonale retningslinjene og reflekterer mangel på gode metoder for beregning av avkastning på denne kapitalen.

Produksjonen i markedsrettet virksomhet beregnes med utgangspunkt i regnskapsførte salgsinntekter. For både markedsrettet og offentlig tjenesteyting blir bruttoproduktet deretter beregnet ved å trekke produktinnsatsen (kjøp av varer og tjenester) fra produksjonen. For offentlig forvaltning vil da bruttoproduktet tilsvare summen av lønnskostnadene og kapitalslitet, mens i markedsrettet virksomhet vil bruttoproduktet i tillegg til disse kostnadene også dekke driftsresultatet.

Nasjonalregnskapets valgte konvensjoner hindrer dermed en god sammenligning av produksjon og produktivitet i offentlig forvaltning med tilsvarende i markedsrettet virksomhet.

Er bruttoproduktet per sysselsatt stort i Oslo fordi den sentrale statsforvaltningen ligger der?

Offentlig forvaltning omfatter både statlig og kommunal forvaltning. Den sentrale statsforvaltningen er hovedsakelig lokalisert i Oslo, men det finnes også statlig forvaltning i de ulike fylkene. I tillegg ligger mange statlige institusjoner utenfor Oslo, for eksempel ligger Konkurransetilsynet i Bergen, Arbeidstilsynet i Trondheim osv. Helseforetakene med underliggende sykehus som også er en del av statlig forvaltning, er også spredd i ulike fylker. I Oslo utgjorde offentlig forvaltning (statlig og kommunal) i 2010 kun 16 prosent av bruttoproduktet i hovedstaden, mens i for eksempel Troms hadde offentlig tjenesteyting en andel på hele 33 prosent. Det som gjør at Oslo har høyt bruttoprodukt per sysselsatt er at hovedstaden har en stor andel tjenestenæringer som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region.

Hvordan beregnes kapitalavkastningen for landansatte i oljeselskapene?

Metoden for beregning av utvinningsnæringens landbaserte produksjon er nylig endret. Tidligere ble verdien av denne produksjonen beregnet fra kostnadssiden uten tillegg for kapitalavkastning. Dette er nå endret slik at driftsresultatet per sysselsatt i denne aktiviteten blir tillagt en verdi tilsvarende som i næringer med sammenlignbar aktivitet. Det er forutsatt at driftsresultatet per sysselsatt for denne aktiviteten er lik i alle fylker. Bruttoproduktet blir da summen av driftsresultatet og lønnskostnadene.

Ville det blitt endring i rangeringen mellom fylkene dersom tallene var regnet ut på en annen måte?

Som nevnt er det usikkerhet knyttet til både nasjonalregnskapets totaltall og fylkesfordelte tall. Usikkerheten i FNR avspeiler usikkerheten i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetodene som benyttes. Andre prinsipper ville ikke endre rangeringen mellom fylker selv om en ikke kan utelukke at det ville kunne bli mindre endringer i forskjellene. Det er næringsstrukturen i de enkelte fylkene som er avgjørende og vi mener at FNR gir et rimelig godt bilde av denne og dermed den relative fordelingen mellom fylkene.

Det må her igjen understrekes at fylkesfordelte tall brukes til mye mer enn å rangere fylkene. De brukes til regionale analyser i fylkesplanlegging og i andre utredninger og analyser av regionale og økonomiske forhold. I slike sammenhenger er for eksempel næringssammensetning av interesse. Hvordan varierer denne mellom fylker? Dette har vi prøvd å svare på i artikkelen som skrives hver gang nye FNR tall publiseres.

Kommer dere til å endre måten å beregne disse tallene på?

Det norske nasjonalregnskap følger internasjonale retningslinjer, slik de fremkommer i SNA (FN) og ESA (EU). Disse vil over tid endres og det norske regnskapet deretter. De nyeste internasjonale retningslinjene ble innarbeidet i det norske nasjonalregnskapet i 2014 etter krav fra EU og som Norge i tråd med EØS-avtalen må følge. Et hovedresultat var en oppjustering av BNP som skyldtes i hovedsak ny behandling av utgifter til forskning og utvikling og større militære anskaffelser. For nærmere informasjon se: Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014.

Det sist publiserte fylkesfordelte nasjonalregnskapet baserte seg på de nyeste nasjonalregnskapstallene. Metodene for fylkesfordeling er ganske like som før med tre unntak. For det første er beregningen av utvinningsnæringens landbaserte virksomhet endret, noe som allerede er nevnt. For det andre har supplyvirksomheten blitt skilt ut fra næringen utenriks sjøfart med gods og behandlet som en egen næring under aggregatet Transport ellers. Den tredje endringen er hvordan man beregner lønnskostnader og sysselsatte i utenriks sjøfart, som også påvirker den fylkesfordelte fordelingen av denne næringen.

Avslutningsvis må det nevnes at det utføres et kontinuerlig kvalitetsarbeid både med nasjonalregnskapet totalt og for FNR med det mål å redusere usikkerhet i resultatene.

Fylkesinndelingen på landsdeler

Oslo og Akershus omfatter Oslo og Akershus
Hedmark og Oppland omfatter Hedmark og Oppland
Sør-Østlandet omfatter Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark
Agder og Rogaland omfatter Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag omfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge omfatter Nordland, Troms og Finnmark