10077_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsea/aar
10077
Finansformuen har økt med 2 600 milliarder kroner
statistikk
2007-11-27T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
finsea, Finansielt og ikke-finansielt sektorregnskap (opphørt), finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, nasjonalregnskapFinansregnskap , Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielt og ikke-finansielt sektorregnskap (opphørt), 1995-2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Finansformuen har økt med 2 600 milliarder kroner

Finansielle sektorregnskaper viser at statsforvaltningens finansielle nettoformue har økt fra 380 milliarder kroner i 1995 til 3 027 milliarder kroner i 2006. Dette skyldes i hovedsak plasseringer av oljeinntekter i Statens pensjonsfond - Utland og verdiøkning på statlige eierandeler i innenlandske foretak.

Statsforvaltningen. Nettofordringer, akkumulerte nettofinansinvesteringer og andre endringer i nettofordringer. Basisår 1995. Milliarder kroner

De årlige finansregnskapene for institusjonelle sektorer viser at statsforvaltningen og husholdninger og ideelle organisasjoner hadde nettofordringer ved utgangen av 2006, mens kommuneforvaltningen og ikke-finansielle foretak var i en nettogjeldsposisjon. Ikke-finansielle foretak har størst nettogjeld, og dette skyldes store investeringene i ikke-finansiell kapital.

Statlige eierandeler øker i verdi

Statsforvaltningens nettofordringer overfor innenlandske sektorer har økt fra 451 milliarder kroner ved utgangen av 1995 til 1 306 milliarder kroner ved utgangen av 2006. En vesentlig del av utviklingen forklares av verdiøkning på eierandelene i statlige eide foretak. I perioden 2000 til 2006 har flere statlig eide foretak blitt børsnotert, og dette har synliggjort verdiene i selskapene. I prinsippet skal alle aksjer i finansregnskapet verdsettes til markedsverdi, men i praksis er prinsippet bare gjennomført for børsnoterte aksjer. To av de største statlig eide foretakene - Telenor og Statoil - ble børsnotert i 2000 og 2001. På noteringstidspunktet økte verdien av statens eierandel i Telenor og Statoil med henholdsvis 50 og 118 milliarder kroner. Kursstigning på statlige eide børsaksjer har også bidratt til å øke verdien på eierandelene. Samlet bidro andre endringer (nettogevinster og børsnotering med videre) med 627 milliarder kroner til nettofordringsendringen overfor innenlandske sektorer på 855 milliarder kroner i perioden.

Statsforvaltningens finansielle stilling domineres i stor grad av Statens pensjonsfond - Utland. Mesteparten av statens olje- og gassinntekter i elleveårsperioden er plassert i pensjonsfondet, og fondets investeringer i utlandet har bidratt til å trekke opp statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i betydelig grad. Fra 1995 til 2006 summerte de akkumulerte finansinvesteringene overfor utlandet seg til 1 672 milliarder kroner. De samlede nettofordringene overfor utlandet har økt fra -71 milliarder kroner ved utgangen av 1995 til 1 721 milliarder kroner ved utgangen av 2006. Dette representerer en nettofordringsendring på 1 792 milliarder kroner.

Husholdninger og ideelle organisasjoner. Nettofordringer, akkumulerte nettofinansinvesteringer og andre endringer i nettofordringer. Basisår 1995. Milliarder kroner

Gevinster har økt husholdningenes finansielle formue

Husholdningenes nettofordringer har steget med 275 milliarder kroner i løpet av perioden. En vesentlig del av verdiøkningen forklares av nettogevinster på noterte verdipapirer. Spesielt har utviklingen i verdipapirmarkedene i de siste to årene av perioden bidratt til å øke verdien av nettofordringene. Men 22 milliarder kroner av den samlede verdiøkning på 242 milliarder kroner i elleveårsperioden forklares av en ny og forbedret verdipapirstatistikk som ble innarbeidet for første gang i 2006.

Husholdningenes gjeld består i hovedsak av lån tatt opp i finansielle foretak. Veksten i låneopptaket var i begynnelsen av perioden tiltakende, men vekstraten har etter hvert stabilisert seg på et høyt nivå, og låneopptaket har i stor grad påvirket husholdningenes nettofinansinvesteringer.

I årene fra 2002 har reinvestert aksjeutbytte i unoterte foretak holdt de samlede investeringene i finansielle eiendeler oppe, men fra 1. januar 2006 gjelder nye skatteregler for beskatning av utbytte for personlige skatteytere. Dette har ført til reduserte finansielle investeringer, og husholdninger og ideelle organisasjoners nettofinansinvesteringer har falt.

Finansregnskap for institusjonelle sektorer. Milliarder kroner
  1995 2006
  Nettofordringer Fordringer Gjeld Nettofordringer Fordringer Gjeld
Ikke-finansielle foretak -659  967 1 626 -2 163 3 447 5 610
Finansielle foretak 86 1 701 1 615  132 5 346 5 214
Statsforvaltningen  380  731  351 3 027 4 248 1 221
Kommuneforvaltningen -41 98  139 -51  262  313
Husholdningene og ideelle organisasjoner  190  836  647  465 2 226 1 761
             
Innenlandske sektorer, konsolidert -44  478  522 1 410 5 126 3 716
Utlandet 44  522  478 -1 410 3 716 5 126

Reinvestert aksjeutbytte

Nye regler for utbytteskatt for personlige aksjonærer (eierne) trådte i kraft fra 1. januar 2006. Skattereformen initierte store skattemotiverte transaksjoner som har dominert hovedbildet i finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner, i særlig grad fra 2002. I perioden fram til og med 2005 tok de personlige eierne ut ekstraordinære høye aksjeutbytter. Hensikten har vært å omplassere opptjent egenkapital (beskattes etter nye regler), blant annet i form av investeringer i aksjekapital (innskudd egenkapital) og utlån til foretakene. Etter at det nye regelverket begynte å gjelde har utbetalingene av ekstraordinært utbytte stoppet opp. I løpet av 2006 har eierne begynt å hente ut tidligere investert aksjekapital i foretakene, som et alternativ til ordinært aksjeutbytte. Vi har antatt at betydelige deler av det reinvesterte utbytte er blitt tilbakebetalt til eierne, blant annet gjennom nedsettelser av overkursfondene.

I finansregnskapet har vi lagt inn anslag for reinvestert utbytte og for innløst aksjekapital. Anslagene er i hovedsak basert på regnskapsstatistikk for aksjeselskaper, selvangivelsesstatistikk og aksjestatistikk (se ssb.no). Den generelle mangelen på presis informasjon om unoterte aksjer i finansregnskapet fører til betydelig usikkerhet i beregningene av aksjetransaksjoner og aksjebeholdninger.

Årlige finansielle sektorregnskaper

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å sende årlige finansielle sektorregnskaper til Eurostat. Dataene som er oversendt Eurostat bygger på databasen for kvartalsvise finansielle sektorregnskap, FINSE. Rapporten utgjør grunnlaget for publiseringen av årstall.

Finansielle sektorregnskaper (finansregnskapet) er basert på en rekke datakilder, og blant disse er regnskapsstatistikk for finansielle foretak og offentlig forvaltning. Finansregnskapet avviker fra den publiserte regnskapsstatistikken. De to viktigste årsakene er en systematisk innarbeiding av markedsverdier for verdipapirer i finansregnskapet og avstemmingsprosessen i FINSE som omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som kan endre tallene i basisstatistikkene.

Avviket mellom det finansielle og ikke-finansielle regnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finans- og inntektsregnskapet. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av nasjonalregnskapssystemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvesteringene er marginale restposter som beregnes på basis av store aggregater. Selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape betydelige avvik for nettofinansinvesteringene. De observerte avvikene skyldes feil og mangler i begge delregnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger. I finansregnskapet er unoterte aksjer samt husholdninger og ideelle organisasjoners fordringsforhold overfor utlandet og ikke-finansielle foretak eksempler på problemstillingen.

Definisjoner

A. Institusjonelt sektorregnskap/Inntektsregnskapet

Nettofinansinvesteringer = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital .

Disponibel inntekt kan enten anvendes til konsum eller sparing. Sparing er et overskudd som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital.

B. Finansregnskapet

Nettofinansvesteringer = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker med videre) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto .

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.