10075_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsea/aar
10075
Offentlig formue 144 prosent av BNP
statistikk
2008-12-03T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
finsea, Finansielt og ikke-finansielt sektorregnskap (opphørt), finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, nasjonalregnskapFinansregnskap , Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielt og ikke-finansielt sektorregnskap (opphørt), 1995-2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Offentlig formue 144 prosent av BNP

Offentlig forvaltnings nettofordringer utgjorde i 2007 over 144 prosent av BNP, mens forvaltningens bruttogjeldsandel utgjorde 52 prosent. Begge BNP-andelene er høye sammenlignet med andre nordiske land.

Finansregnskap for offentlig forvaltning. Bruttogjeld i prosent av BNP i nordiske land

Finansregnskap for offentlig forvaltning. Netto finansiell formue i prosent av BNP i nordiske land

De høye BNP-andelene for offentlig forvaltnings fordringer og gjeld i Norge forklares av Statens pensjonsfond - Utland (SPU). Investeringer i utlandet av inntekter fra oljevirksomheten har bidratt til stor finansiell formuesoppbygging på statens balanse, men forvaltningen av midlene i SPU påvirker også bruttogjeldens BNP-andel. Blant annet bidrar bruk av gjenkjøpsavtaler (repoer mv.) i forvaltningen av midlene i fondet til å trekke opp tallene for offentlig forvaltnings bruttogjeld i Norge. Det skjer ved at SPU tar opp kortsiktige lån mot sikkerhet i verdipapirer. I figur 2 vises konsoliderte gjeldstall (utenom annen gjeld) for offentlig forvaltning i nordiske land for den siste tiårsperioden.

Offentlig formue 71 prosent av BNP i Finland

Blant de øvrige landene er det offentlig forvaltning i Finland som har den høyeste finansielle formuen. Ved utgangen av 2007 utgjorde offentlig forvaltnings nettoformue i Finland vel 71 prosent av BNP. Den høye andelen kan forklares med betydelig fondering av offentlige trygdeordninger og at enheter som forvalter de fonderte kommunale tjenestepensjonene er gruppert i offentlig forvaltning.

Gjennom tiårsperioden har offentlig forvaltnings nettofordringsposisjoner i våre nordiske naboland forbedret seg. Dette skyldes i hovedsak fallende bruttogjeldsandeler i hele perioden. Mest markert har fallet vært for offentlig forvaltning i Sverige og Danmark. Ved inngangen til tiårsperioden lå gjeldsandelen i disse to landene over EUs krav til bruttogjeldsandeler på maksimalt 60 prosent av BNP.

Finansregnskap for offentlig forvaltning. Nettofinansinvesteringer i prosent av BNP i nordiske land

Norge og Finland har de høyeste finansinvesteringene

I Norge er offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer i stor grad påvirket av inntektene fra oljevirksomheten. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning utgjorde 18,2 prosent av BNP både i 2006 og 2007. Det er om lag 3 prosentpoeng høyere enn i 2005. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer i andre nordiske land har i de fleste årene mellom 1997 og 2007 vært positive. Unntakene er i 1997 da alle de tre landene hadde negative nettofinansinvesteringer, og i 2003 da Sverige og Danmark hadde negative nettofinansinvesteringer. Offentlig forvaltning i Finland har i perioden hatt de høyeste nettofinansinvesteringene etter Norge.

Finansregnskap for offentlig forvaltning. Milliarder kroner
  1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Fordringer 1 267     1 696     2 037     2 105     2 568     3 028     3 654     4 504     4 839
Gjeld  542  684  716  854 1 030 1 189 1 251 1 531 1 561
Nettofordringer/finansielle formue  725 1 013 1 321 1 251 1 538 1 839 2 403 2 973 3 278
                   
Nettofordringsendring/formuesendring  132  288  308 -70  287  301  564  570  305
Netto gevinster / tap 58 61  105 -213  168  106  267  177 -106
Nettofinansinvesteringer 74  227  203  143  119  195  297  393  410

Finansregnskapet i statistikkbanken

Publisering av tall fra databasen for finansielle sektorregnskaper (Finse) er utvidet med egne tabeller for årstall i statistikkbanken. Disse tabellene vil i fremtiden bli automatisk oppdatert når nye kvartalsvise finansregnskap publiseres. Årstall fra Finse vil i fremtiden bli frigitt i statistikkbanken.

Finansregnskap for detaljerte institusjonelle sektorer fra databasen Finse er tilgjengelig i statistikkbanken. Dataene presenteres i tre tabeller som viser fordringsforholdene mellom sektorene etter finansobjekt, fordringer og gjeld etter finansobjekt for sektorene, samt nettofordringer (finansiell nettoformue) og nettofinansinvesteringer etter sektor.

Vi gjør oppmerksom på at beregningsmetodene i finansregnskapet fortsatt er under utvikling. Flere størrelser i dagens finansregnskap er derfor tallfestet på basis av foreløpige beregninger. To eksempler på foreløpig og ufullstendig tallfestede størrelser er unoterte aksjer og finansielle derivater. Brukere bør ta hensyn til usikkerheten knyttet til foreløpige tall ved anvendelse av dataene i det frigitte finansregnskapet.

Data fra databasen Finse rapporteres til Eurostat. Årlige finansregnskaper for Norge er tilgjengelige på Eurostats hjemmesider.