Hva innebærer de nye internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskapet?

På det internasjonale plan har arbeidet med å utvikle nasjonalregnskapet nedfelt seg i manualer publisert i regi av internasjonale organisasjoner. «System of National Accounts» (SNA) utarbeides i felleskap av FN, IMF, OECD, Verdensbanken og EU. Sistnevnte organisasjon utarbeider også sin egen manual, «European System of Accounts» (ESA) som er avstemt mot SNA, men tilpasset bruk i EU. IMFs manual for utenriksregnskap, «Balance of Payments Manual» (BPM) er også samordnet med prinsippene i SNA. De siste oppdateringene av de internasjonale manualene forelå i 2008 (SNA2008), 2009 (BPM6) og 2010 (ESA2010). EU og EØS-land tar i bruk de nye manualene fra i år av.

Manualene beskriver samfunnsøkonomien gjennom en teoretisk modell som danner utgangspunkt for en statistisk beskrivelse i form av et nasjonal- og utenriksregnskap. Dette gjøres ved hjelp av definisjoner og føringsprinsipper for ulike økonomiske fenomener. For eksempel defineres produksjon, herunder hva som faller utenfor produksjonsgrensene. Videre gis prinsipper for føring av ulike produksjonskostnader, og det er på dette området vi finner noen av de viktigste endringene i manualenes anbefalinger og som blant annet påvirker bruttonasjonalproduktet (BNP).

Kapitalisering av kostnader til forskning og utvikling (FoU)

En viktig oppgave for nasjonalregnskapet er å gi data til analyse av produksjons- og produktivitetsutvikling. I denne sammenhengen har behandlingen av produksjonskostnader stor betydning. Kostnader ved FoU har i nasjonalregnskapet til nå vært ført som løpende utgifter i form av produktinnsats og dermed kommet som direkte fratrekk fra produksjonsinntekten i beregningene av bruttoprodukt eller merverdien skapt gjennom produksjonsvirksomhet. I de nye retningslinjene er imidlertid dette endret ved at kostnader knyttet til FoU skal føres som investering i immateriell realkapital. Utslaget på BNP har vært en oppjustering på 39,7 milliarder kroner eller 1,4 prosent og er en følge både av den oppjusterte produksjonen og redusert produktinnsats på grunn av ompostering av utgifter til investering.

Militære investeringer

De nye retningslinjene behandler militære kapitalvarer i form av våpensystemer og lignende som investeringer, mens de tidligere i stor grad ble behandlet som løpende utgifter. Omposteringen for et enkelt år av utgifter fra produktinnsats til investeringer reduserer offentlig produksjon og konsum, mens bruttoprodukt i offentlig forvaltning, og dermed BNP, i samme år, ikke blir påvirket. Det er fordi bruttoprodukt i offentlig forvaltning beregnes ved å summere lønnskostnader, kapitalslit og netto produksjonsskatter i sektoren, og ingen av disse kostnadskomponentene påvirkes i anskaffelsesåret. Derimot øker kapitalslit for de påfølgende årene som følge av den økte kapitalbeholdning som investeringene innebærer, og dermed øker også bruttoproduktet i offentlig forvaltning og BNP de påfølgende år. For referanseåret 2011 er BNP justert opp med 6,5 milliarder kroner som følge av kapitaliseringen av alle militære utgifter.

Fjerningskostnader ved petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

Ved en rekke typer industriell virksomhet vil det ved produksjonens opphør kunne påløpe kostnader med opprydning og fjerning av faste installasjoner og anlegg. Et godt eksempel er kostnader i forbindelse med fjerning av olje- og gassutvinningsanlegg. Fjerningskostnader er behandlet i de reviderte utgavene av SNA og ESA (SNA2008/ESA2010). Konklusjonen her er at fjerningskostnader i prinsippet skal betraktes som en løpende produksjonskostnad og fordeles ut over petroleumsfeltets levetid som et tillegg til normalt kapitalslit på produksjonskapitalen. Dette skal føre til at kapitalen har negativ utrangeringsverdi ved levetidens slutt. Fjerningsaktiviteten føres deretter som en investering som gir verdi av kapitalen lik null.

Rent praktisk vil det imidlertid på det tidspunktet når investeringsbeslutningen tas, kunne være vanskelig å anslå de totale fjerningskostnadene som jo påløper mange tiår frem i tid, og som skal bestemme de årlige kostnadene. I ESA2010 velges derfor en pragmatisk løsning ved at fjerningskostnadene føres som investering når fjerningen foretas og som nedskrives samtidig. Resultatet av denne endringen er altså at kostnader flyttes fra produktinnsats til investering, noe som øker bruttoproduktet i olje- og gassutvinning og dermed BNP.

I 2011 var fjerningskostnadene på 1,3 milliarder kroner og ompostering fra produktinnsats til investeringer økte BNP for dette året tilsvarende. Kostnadene er forventet å øke betydelig de nærmeste årene.