Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Frivillig innsats verdt nesten 77 milliarder i 2013
En ny måling av frivillig innsats indikerer at det frivillige arbeidet utgjorde nærmere 140 000 årsverk i 2013. Verdsatt til samme verdi som de lønnede årsverkene tilsvarer dette en verdi på nesten 77 milliarder kroner.
2011 | 2012 | 2013 | |
---|---|---|---|
Produksjon ekskl. ulønnet arbeid (mill. kr) | 86 821 | 90 510 | 97 122 |
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid (mill. kr) | 45 890 | 47 674 | 50 881 |
Årsverk (lønnstakere) | 82 768 | 83 278 | 84 313 |
Andel av BNP | |||
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid som andel av BNP. Prosent | 1,8 | 1,7 | 1,7 |
Bruttoprodukt ekskl. ulønnet arbeid som andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent | 2,2 | 2,2 | 2,2 |
Årsverk (lønnstakere) som andel av årsverk i alt for Norge. Prosent | 3,6 | 3,6 | 3,6 |
Inntektskilder for ideelle og frivillige organisasjoner | |||
Stat. Andel av total finansiering. Prosent | 25,8 | 26,4 | |
Kommuner og fylkeskommuner. Andel av total finansiering. Prosent | 17,5 | 16,4 | |
Husholdninger. Andel av total finansiering. Prosent | 38,5 | 43,6 | |
Andre finansieringskilder. Andel av total finansiering. Prosent | 18,2 | 13,6 |
Beregningene viser at de ideelle og frivillige organisasjonene, uten å ta hensyn til ulønnet innsats, bidro med verdier på omtrent 51 milliarder i 2013. Dette utgjorde 1,7 prosent av BNP. Inkludert ulønna arbeid var organisasjonenes samlede bruttoprodukt omtrent 128 milliarder kroner, eller omtrent 4,1 prosent av BNP.
Sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 84 300 årsverk, som er en svak økning fra året før. En ny undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,6 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk. Den forrige undersøkelsen av frivillig arbeid fra 2009 viste at det var i underkant av 1,5 frivillige årsverk for hvert lønnede. I tillegg til den frivillige innsatsen dekket husholdningenes bidrag nesten 44 prosent av organisasjonenes driftskostnader i 2013.
Helse, omsorg og utdanning dominerer
Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon. Som for tidligere år er det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning, som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde omtrent 57 prosent av bruttoproduktet i sektoren, dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen. Organisasjonene innenfor kultur og fritid bidro med vel 13 prosent, mens organisasjonene i de øvrige aktivitetskategoriene hadde et samlet bidrag på i overkant av 29 prosent av sektorens bruttoprodukt.
Frivilligheten størst innen kultur og fritid
Omfanget av den frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Flest frivillige bak hvert lønnede årsverk finner vi i kategorien lokalmiljø og bolig med nærmere 14 frivillige per lønnet. Området med desidert mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkl. idrett, med omtrent halvparten av de frivillige årsverkene. Organisasjonene innenfor denne kategorien øker sine bidrag til sektorens totale bruttoprodukt til nesten 35 prosent, dersom vi inkluderer verdien av det frivillige arbeidet. Idrett alene hadde i overkant av 33 300 frivillige årsverk, eller om lag 24 prosent av alle de frivillige årsverkene.
Inntekter fra husholdningene dekker 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter
Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Beregningene i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den løpende driften, mens midler til investeringer og virksomhet i utlandet er holdt utenfor.
Nye beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke omtrent 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 14 prosentene kom fra næringslivet.
Infografikken over viser hvordan midlene fra de ulike kildene fordeler seg over aktivitetskategoriene. Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 73 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester som helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Rundt 11 prosent av de offentlige midlene går til kultur- og fritidsaktiviteter. Kultur- og fritidsaktivitetene får imidlertid det meste av sin støtte, omtrent 62 prosent, fra husholdningene. Av de samlede overføringene fra husholdninger gikk i overkant av 10 milliarder kroner, eller 24 prosent, til kultur- og fritidsformål. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning.
Kontakt
-
Sindre Midttun
E-post: sindre.midttun@ssb.no
tlf.: 41 62 78 05
-
Nils Amdal
E-post: nils.amdal@ssb.no
tlf.: 91 14 91 46