Utvidet publisering for fylkesfordelt nasjonalregnskap

Det er viktig å merke seg at vi ikke har den samme detaljeringsgrad på fylkesnivå som i det årlige realregnskapet eller kvartalsvis nasjonalregnskap. Metodene for volumberegninger og framskrivning er dermed mindre raffinerte og baserer seg på til dels på ulike forutsetninger.

Beregning av foreløpige tall for fylkesfordelt nasjonalregnskap

Inntil nå har fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) blitt publisert omtrent 22 måneder etter årsslutt, basert på en nedbryting av dataene i årlige realregnskap. De foreløpig FNR-størrelsene vil kun omfatte bruttoprodukt og sysselsetting, og disse avstemmes mot foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Det benyttes to metoder for beregning av foreløpige tall for volumutviklingen i fylkenes bruttoprodukt. Beregningene gjøres på det mest detaljerte næringsnivået i KNR. For næringer som er relativt arbeidsintensive brukes informasjon om sysselsettingsveksten for å ekstrapolere bruttoproduktet (for hver næring og fylke). For næringer som er relativt lite arbeidsintensive, eller kapitalintensive, brukes veksten i næringen for hele landet til å utvikle næringenes fylkesvise bruttoprodukt. Metoden er i tråd med anbefalinger fra Eurostat for beregning av foreløpig bruttoprodukt.

Volumendring, endelige tall

I fylkesfordelt nasjonalregnskap har man hittil kun publisert bruttoprodukt i løpende priser. Fokuset har vært på fylkets næringsstruktur i et gitt år, og man har i mindre grad sett på utviklingen over tid. Ved å introdusere volumendring i FNR kan man si mer om utviklingen av næringene i fylkene over tid. En av grunnene til at man ikke har publisert volumstørrelser i FNR inntil nå, er mangel på prisinformasjon på fylkesnivå. I det årlige nasjonalregnskapet brukes prisindekser på produktnivå for å deflatere verdistørrelser for både produksjon og produktinnsats, mens bruttoproduktet i faste priser er definer som produksjon i faste priser fratrukket produktinnsats i faste priser (såkalt dobbeltdeflatering).

I mangel på regionale prisindekser, følger SSB anbefalingene fra Eurostat og beregner volum basert på nasjonale næringsvise prisindekser. Dette gjøres på det mest detaljerte næringsnivået, mens publisering er på mer aggregert næringsnivå. Det vi si at forskjeller mellom priser i næringsaggregatene gjenspeiler fylkets næringsstruktur, ikke ulik prisinformasjon. Det benyttes direkte deflatering av bruttoproduktet for alle næringer.

Volumendring i bruttoproduktet er beregnet tilbake til 2009. Fylkesfordelt nasjonalregnskap revideres ikke bakover i tid dersom det skjer endringer i næringskodingen. Det betyr at det kan forekomme brudd i tidsseriene på næringsnivå, som igjen kan slå ut i aggregatene. Disse er beskrevet i fotnotene i statistikkbanken, og i listen under. Vi anbefaler derfor å se på fylkesvis volumutvikling over litt tid, eksempelvis som et gjennomsnitt av flere årganger.

Nye beregningsmåter

Det jobbes kontinuerlig med å forbedre beregningene i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet. Fordi fokuset har vært på næringsstruktur i et gitt år har tallserien som nevnt ikke blitt revidert bakover ved endring av metode eller kilde. Dette medfører enkelte brudd i tidsserien. Eksempler på slike brudd er:

2015

• Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass: En del virksomheter i denne næringen ble tidligere ført på kontinentalsokkelen. Disse er nå ført til fastlandsfylkene, i all hovedsak Rogaland.

• Varehandel og reparasjon av motorvogner: Produksjonen ble tidligere fordelt med fylkesvise omsetningstall, men blir nå fordelt i henhold til fylkesvise avansetall. I Oslo medførte dette lavere tall.

2011/2012 Hovedrevisjon

• Utvinning av olje og gass: Tidligere ble det beregnet egen «fiktiv» produksjon av landbasert virksomhet. Dette blåste opp produksjonen og kostnadene (like mye), noe som ble betraktet som uhensiktsmessig. Derfor ble metoden endret slik at landvirksomheten beregnes ved hjelp av inntektsmetoden (bruttoproduktet er lik summen av lønnskostnader og brutto driftsresultat). Driftsresultatet per sysselsatt i denne aktiviteten blir tillagt en verdi tilsvarende som i næringer med sammenlignbar aktivitet. Det er forutsatt at driftsresultatet per sysselsatt for denne aktiviteten er lik i alle fylker. Lønnskostnader og antall sysselsatte i næringen er kjent for alle fylker.

• Supplyvirksomhet: Næringen ble skilt ut av utenriks sjøfart, og den nye næringen ble lagt under aggregatet «Transport ellers».

• Utenriks sjøfart: Definisjonsendring på hva som regnes som sysselsatte i næringen. Tidligere ble alle om bord på båt regnet som sysselsatte, dvs. norske og utenlandske sysselsatte og norsk og utenlandsk innleid arbeidskraft. Etter den nye definisjonen skal verken norsk eller utenlandsk innleid arbeidskraft telle som sysselsatte i utenriks sjøfart. Dette er i tråd med rederienes egen definisjon av sysselsatte. Endringen i hva som betraktes som sysselsatte, medførte at det som tidligere var lønnskostander knyttet til innleid arbeidskraft/utlendinger, etter 2012 har blitt føre som driftskostnader og går til fradrag på bruttoproduktet. Lønnskostnadene sank tilsvarende som økningen i driftskostnadene, slik at driftsresultatet i utenriks sjøfart er uendret.

2010

• Finans: Ny kilde ble tatt i bruk. Lønnskostnader har tradisjonelt blitt bruke for å fordele bruttoproduktet på fylke. I 2009 ble bosted brukt for å plassere lønnskostnader, mens for 2010 er plassering av lønnskostnader etter arbeidssted blitt brukt for fylkesfordelingen. Dette medførte spesielt en endring mellom Oslo og Akershus.