0,6 prosent av spillvannsnettet fornyet

Samtidig som fornyelsen av de kommunale spillvannsnettet ligger på 0,63 prosent, så har det i samme periode blitt lagt 329 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 0,88 prosent, viser nye tall fra Kommunalt avløp. Nyleggingen skjer dermed i et raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen på avløp startet i 2002. Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette nødvendigvis medføre aldring av spillvannsnettet ute i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett, vil det med dagens fornyelsestakt ta nærmere 160 år å fornye hele spillvannsnettet.

Alderen på spillvannsnettet er estimert til i overkant av 30 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt i «ukjent periode» som utgjør 17 prosent av totalen). Omkring 2,1 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 55 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag

I perioden 2015–2017 var det Oslo som fornyet mest med 1,76 prosent i gjennomsnitt over de siste tre årene, såkalt tre års glidende gjennomsnitt. De har samtidig mye gammelt nett. Dernest var det kommunene i Akershus og Hedmark som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,89 og 0,77 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, der det ble skiftet ut henholdsvis 0,32 og 0,35 prosent.

Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg noe mer ut. For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,61 prosent i gjennomsnitt per år, altså omtrent likt med enkeltåret 2017 på 0,63 prosent.

For 2017 oppga 45 prosent av 413 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 8 prosent ikke har fornyet noe. De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 54 og 20 prosent. I tillegg kommer de 13 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.

Mest ledninger i Akershus og Rogaland

Totalt var det omtrent 37 400 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2017. Dette tilsvarer 93 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 000 kilometer, og det separate utgjør 30 400 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 18 300 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 55 700 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

Kloakk på «ville veier»

Det er estimert at det i 2017 var omkring 2 030 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 54 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en økning på 3 prosent fra 2016. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur.

På landsbasis i 2017 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 300 saker med kjelleroversvømmelser.

57 prosent av «innbyggerne» oppfyller rensekravene

Nærmere 57 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg, med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer, er tilknyttet et anlegg hvor rensekravene faktisk er oppfylt i 2017. Dette utgjør en økning på cirka 2 prosentpoeng sammenlignet med 2016.

Videre er det fremdeles en relativt stor andel av innbyggerne – i overkant av 34 prosent – som hører inn under et renseanlegg hvor kravene ikke er oppfylt. Anleggene som ikke oppfyller rensekravene er både store og små i størrelse, og geografisk er de også spredt utover det ganske land. Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 9 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.

Det er rapportert om avvik, og de fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene. Det er en forklarlig sammenheng siden mange renseanlegg i Norge har krav til nettopp fosforfjerning. Mange anlegg har også krav til mekanisk rensing. Dette er normalt små anlegg. De registrerte avvikene fra de mekaniske rensekravene forekommer i et mindre omfang og har tilsvarende mindre betydning for andelen av befolkningen tilknyttet anlegg som oppfyller kravene.