1,3 millioner eksponert for støy fra vei

Dette viser resultater fra et prøveprosjekt Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn.

Stortinget har vedtatt at støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, utvikles det nå et modellverktøy i Statistisk sentralbyrå. Modellen beregner hvor mange som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til enheten støyplageindeks (SPI). Miljømyndighetene har vedtatt at SPI skal brukes for å følge måloppnåelsen. Beregningene som ligger til grunn for tabell 1 viser små endringer i SPI i 2001 i forhold til 1999. Det er også små endringer i antall eksponerte personer. Det er store usikkerheter i disse beregningene, men det synes klart at det må settes i verk en rekke tiltak for at målsettingen om støyreduksjon skal nås.

Veitrafikk sto for 73 prosent av beregnet støyplage målt som SPI i 2001. Industrien er den nest største kilden, med 13 prosent av totalen. Jernbane og luftfart bidro begge med 4 prosent, bygg og anlegg sto for 3 prosent. Resten av støyplagen skyldtes skytebaner og motorsportbaner med til sammen 3 prosent. Støy fra skytefelt, produkter (som f.eks. gressklipper, snøscooter m.m.), trikk og T-bane er ikke beregnet i denne førsteversjonen av støymodellen. Dette er planlagt inkludert i senere versjoner.

1,3 millioner eksponert for veitrafikkstøy

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplage i Norge og sto som nevnt, for 73 prosent av støyplagen i 2001. Nesten 1,3 millioner mennesker eller 28 prosent, er eksponert for støynivåer over 55 dBA (desibel, måleenhet for støy) fra denne kilden. Halvparten av Oslos befolkning er eksponert for slike støynivåer. Ikke overraskende er det mest støyplage i områder av landet med høy befolkningskonsentrasjon og stor trafikkbelastning. Når det gjelder de mest plagede, så var over 36 000 personer eksponert for støynivåer over 70 desibel i Norge i 2001. 21 000 av disse, altså godt over halvparten, bodde i Oslo.

Beregningene for veitrafikk tar utgangspunkt i Vegdirektoratets kartlegginger av støynivåer i enkeltboliger ved hjelp av verktøyet VSTØY. For boliger som ikke er kartlagt av Vegdirektoratet har SSB gjort tilleggsberegninger.

I SSBs Levekårsundersøkelse 1997 oppga 33 prosent at de syntes støy fra veitrafikk var lite, noe eller meget plagsom utenfor boligen. Tallene er ikke helt sammenlignbare med SSBs nye støyplageberegninger, men gir en pekepinn om at våre nye beregninger virker rimelige. Støyplageindeksen beskrevet ovenfor relaterer seg også til støyverdier utenfor boligen. I samme levekårsundersøkelse oppga 16 prosent at de var utsatt for støy inne i boligen.

Mindre støy fra luftfart

Støyplagen fra luftfart gikk ned med 6 prosent fra 1999 til 2001. Dette skyldes reduksjon i antall flyvninger både før og etter hendelsene 11. september 2001. Antall landinger og avganger ved de sivile lufthavnene er redusert kraftig i perioden. Både på Gardermoen og på Flesland er for eksempel antall flybevegelser redusert med 10 prosent. Det er ikke ventet at dette blir noen varig effekt, men at trafikken og dermed støyplagen fra flyene vil øke igjen.

Luftfart sto for 4 prosent av kartlagt støyplage i 2001, og jagerfly rundt militære flyplasser bidrar mye til dette SPI-nivået. Selv om luftfart er en liten støykilde målt i prosent av samlet SPI, er den alvorlig nok for dem som utsettes for den. Rogaland, Østfold og Nordland er de tre fylkene med høyest SPI-nivå fra luftfart. I hvert av disse fylkene fantes 21-22 prosent av den totale SPI-mengden knyttet til fly i 2001. Mens støyplagen fra Nordland og Rogaland kan knyttes til flere ulike flyplasser, stammer hele Østfolds SPI fra Rygge flyplass. Dette er en militær flyplass omgitt av store befolkningskonsentrasjoner og med støysoner i både Rygge, Råde og Moss kommuner. Til sammen 14 900 personer var eksponert for støy over 50 dBA fra denne flyplassen i 2001.

Mest industristøy fra pukkverk og bilopphuggerier

SPI fra industri sto for 13 prosent av kartlagt SPI-nivå i 1999. Fram til 2001 økte støyplagen med en drøy prosent. Dette skyldes økt aktivitetsnivå i enkelte av de mest støygenererende industrisektorene. Oslo ligger øverst på støyplageindeksen tett fulgt av Rogaland. Typiske industrifylker som Østfold og Telemark kommer et stykke lenger ned på lista. Årsaken til dette er at industribegrepet omfatter mer enn prosessindustri. De høyeste utgangsstøynivåene kommer fra pukkverk og bilopphuggerier. Skipsverft og skraphandlere genererer også høye støyverdier. Metallurgisk industri og produksjon av papir og cellulose som ofte oppfattes som mer tradisjonelle industrisektorer, gir lavere støynivåer. Det må legges til at næringene bergsverksdrift og utvinning ikke vanligvis defineres som industri, men at det er tatt med her likevel.

Om modellen

SSB har på oppdrag fra SFT og i tett samarbeid med Vegdirektoratet, Luftfartsverket, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplage i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, L_{e k v} ) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Prosjektet skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trend for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikk vil være en del av grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale nøkkeltall. Årets arbeid er å regne som et pilotprosjekt på grunn av de store usikkerhetene som førstegenerasjon av modellen er beheftet med og fordi ikke alle viktige støykilder er inkludert.

Det er utviklet en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for den enkelte bolig i hele Norge. Det er foreløpig bare beregnet støyverdier for veitrafikk, industri og luftfart. Høsten 2002 er det planlagt å gjøre beregninger for jernbane pluss noen mindre kilder. Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger (utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer) samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger.

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten, da støyplage på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder mv. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile reell støyplage.

Tabeller:

• Tabell 1 Støyplageindeks (SPI), etter kilde. SPI fra veitrafikkstøy er over 55 dBA. 1999 og 2001
• Tabell 2 Antall personer eksponert for ulike støynivåer for den enkelte støykilde, , . 2001
• Tabell 3 Antall bosatte eksponert for støy over 55 dBA og SPI, etter fylke. Veitrafikk. 2001