4 av 5 bedrifter bryter miljøreglene

SFT har gitt utslippstillatelse til rundt 1 600 bedrifter i Norge. SFT har også ansvaret for å kontrollere at utslippstillatelsene og forurensningsloven overholdes, og det er SFT som har myndighet til å håndheve denne loven. De aller fleste bedrifter som SFT har kontrollert gjennom 1990-tallet, har hatt mindre avvik fra miljøreguleringene. Alvorlige overtredelser er relativt lite utbredt, og det ser ut til at få bedrifter har gjentatte og betydelige avvik.

Etter kontrollen vurderer SFT om bedriftene bør følges opp sjeldnere eller oftere. I 13 prosent av kontrollene konkluderte SFT med at bedriften burde følges opp særskilt, og i noen av disse tilfellene ble også politianmeldelse vurdert. De fleste av disse bedriftene har fått en slik karakteristikk bare en gang i løpet av perioden 1992-2000.

3 av 5 rapporterte selv om avvik fra reglene

I tillegg til at SFT gjennomfører kontroller, må mange av bedriftene som har fått utslippstillatelse selv rapportere om utslippene sine en gang i året. I perioden fra 1992 til 2000 var det bare 42 prosent av egenrapportene som ikke fortalte om avvik fra miljøkravene. 44 prosent rapporterte om mindre avvik, mens 15 prosent av kunne berette om større avvik og avvik som ikke var fulgt opp av bedriften. Gjennom 1990-årene har stadig flere bedrifter rapportert om avvik på reguleringene, og andelen store avvik har økt betydelig de siste årene. årsaken til dette kan være at SFT er blitt strengere i vurderingen av hva som er et lovbrudd, og ikke at det faktisk er blitt flere lovbrudd.

Få blir anmeldt

Det er ikke ofte SFT anmelder bedrifter for brudd på miljøreguleringene: Bare ved 3 prosent av kontrollene vurderer SFT anmeldelse. Av de bedriftene som blir anmeldt er det ikke sikkert at alle vil få en juridisk straff, det er opp til domstolene.

Selv om få bedrifter blir ilagt juridisk straff, ser det ut til at de fleste oppdagede avvik blir møtt med en eller annen form for sanksjon. Dette kan være mer hyppige kontroller (bedriftene må selv betale for kontrollene) eller tvangsmulkt. I tillegg kommer mer uformelle sanksjoner som for eksempel offentliggjøring av kontrollresultatene, noe som kan skape store avisoverskrifter. Negativ omtale i media vil som regel være ubehagelig for bedriftslederne eller eierne, og kan dermed "føles" som straff. Dårlig omtale i offentligheten kan redusere etterspørselen etter bedriftens produkter, og dermed ramme bedriften økonomisk.

Selv om kostnadene med disse sanksjonene gjør at lovbrudd blir mindre lønnsomme, kan det likevel lønne seg å bryte loven fordi disse kostnadene er mindre enn kostnadene ved lovlydighet.

Les også:

Artikkelen Norske bedrifter bryter miljøreguleringer i økonomiske analyser (pdf)

Rapporten Overholder bedriftene i Norge miljøreguleringene?

Se også nettsidene til Statens forurensningstilsyn