6 av 10 bor i kommuner som oppfyller rensekravene

Oversikten omfatter kun anlegg av størrelsesorden 50 personekvivalenter (pe) eller mer, dvs. små separate, ofte private, septiktanker, slamavskillere og enkelthus anlegg er holdt utenom.

Det er fremdeles en relativt betydelig andel av innbyggerne – i overkant av 35 prosent – som hører inn under et renseanlegg hvor kravene ikke er oppfylt. Anleggene som ikke oppfyller rensekravene er både store og små i størrelse, og geografisk er de også spredt utover det ganske land. Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 7 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.

0,57 prosent av spillvannsnettet fornyet

I 2018 ble cirka 215 av totalt 37 900 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,57 prosent. Det har samtidig i samme periode det blitt lagt 320 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 0,85 prosent. Nyleggingen skjer dermed i et raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen på avløp startet i 2002. Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette nødvendigvis medføre aldring av spillvannsnettet ute i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett, vil det med dagens fornyelsestakt ta nærmere 175 år å fornye hele spillvannsnettet.

For 2018 oppga 47 prosent av 402 rapporterende kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnettet, mens 7 prosent ikke har fornyet noe. De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 51 og 22 prosent. I tillegg kommer de 20 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Hedmark

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg noe mer ut. For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,60 prosent i gjennomsnitt per år for perioden 2016-18, altså omtrent likt med enkeltåret 2018 på 0,57 prosent.

På fylkesbasis var det Oslo som fornyet mest med 1,65 prosent i gjennomsnitt over de siste tre årene, såkalt tre års glidende gjennomsnitt. De har samtidig mye gammelt nett. Dernest var det kommunene i Akershus og Hedmark som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,79 og 0,73 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Troms og Finnmark, der det ble skiftet ut henholdsvis 0,29 og 0,33 prosent.

Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

Mest ledninger i Akershus og Trøndelag

Totalt var det omtrent 37 900 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2018. Dette tilsvarer 95 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 6 900 kilometer, og det separate utgjør 31 000 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 18 800 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 56 700 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kommunene i Akershus og Trøndelag har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

Kloakk på «ville veier»

Det er estimert at det i 2018 var omkring 1 900 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette er en nedgang på 5 prosent fra 2017. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur.

På landsbasis i 2018 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 320 saker med kjelleroversvømmelser.