Anslag på utslipp til luft av HCB i Norge 1990-2011

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Miljødirektoratet beregnet de norske utslippene til luft av heksaklorbenzen (HCB) for perioden 1990-2011. Miljø-direktoratet skal årlig rapportere utslipp av HCB til protokollen for persistente organiske stoffer (POP) under konvensjonen for langtransporterte grenseover-skridende luftforurensninger (Langtransportkonvensjonen, CLRTAP). HCB inngår dessuten i myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter som omfatter rundt 30 stoffer/stoffgrupper med nasjonal målsetning om reduksjon av utslipp.

I tillegg til selve beregningene, har målet i dette prosjektet også vært å utvikle og beskrive en metodikk for beregning av utslipp av HCB. Utslippsberegningene er basert på utslippsdata rapportert fra store virksomheter til Miljødirektoratet, og på beregninger av utslipp fra andre kilder ved hjelp av aktivitetsdata fra SSB og utslippsfaktorer fra internasjonale kilder.

HCB dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad ved forbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering.

Det er stor usikkerhet knyttet til de beregnede utslippene av HCB. Dette skyldes at mange utslippskilder er dårlig kartlagt, det er gjort få målinger og at de inter¬nasjonale utslippsfaktorene ikke nødvendigvis er gode nok for norske forhold. I tillegg er det en utfordring å fremskaffe historiske data.

I beregningene har vi tatt med antropogene kilder (for eksempel boligoppvarming, transport, bruk av produkter og industriutslipp). Dette er i tråd med retningslinjene for rapportering. Det er bare beregnet utslipp for de energivarer og kilder som det er funnet utslippsfaktorer for. Dette betyr at det for flere energivarer mest sannsynlig er en underestimering av utslippet. Når en energivare gir utslipp når den brukes i en kilde, er det ikke usannsynlig at utslipp også vil forekomme i andre kilder. For flere energivarer er utslippsfaktoren for noen kilder satt lik ”ikke beregnet” (not estimated, eller NE) i EMEP/EEAs Guidebook 2013. I dette arbeidet har vi valgt å ikke beregne utslipp der hvor Guidebook oppgir ”not estimated” for en kilde.

De kildene i 2011 hvor det er beregnet størst utslipp av HCB er:

• Bruk av diesel, veitrafikk

• Bruk av marin diesel, sjøfart og fiske

• Oppvarming i husholdninger – vedfyring

• Metallindustrien

• Energiforsyning, avfallsforbrenning

I 2011 er utslippet av HCB beregnet til 1 100 gram. Dette er over 99 prosent lavere enn i 1990, som er POPs protokollens basisår for reduksjon av HCB-utslipp til luft, og tilsvarer 1,3 prosent av nivået i 1995, som er basisåret for den nasjonale målsettingen om en vesentlig reduksjon i utslippene. Reduksjonen i utslipp (1990-2011) skyldes i hovedsak reduksjon og til slutt nedleggelse av magnesium¬produksjonen. 56 prosent av totalutslippet i 2011 stammer fra veitrafikk, som dermed er den største kilden til utslipp av HCB i Norge. Prosessutslipp fra industrien bidrar med 12 prosent, mens 10 prosent stammer fra vedfyring. Også forbrenning av treavfall og spesialavfall er viktige kilder til utslipp.

I 2010 fikk en del industrivirksomheter med kjente dioksinutslipp pålegg om å måle utslipp av HCB. Disse virksomhetene ble valgt fordi Miljødirektoratet antar at HCB og dioksiner dannes i samme prosesser. Dette gjaldt i første omgang utslipp fra industrielle prosesser som jern, stål og ferrolegering, sekundær aluminiums¬produksjon og sementproduksjon. Det ble ikke gjort målinger av utslippene av HCB i 2011. Resultatene fra målingene i 2010 er derfor benyttet i beregningene for både 2010 og 2011.