Arealbruk og arealressurser

De siste årene har mengden av, kvaliteten på og tilgjengeligheten til digitale kartdata blitt markant forbedret. Forbedringene gjør det mulig å basere den nasjonale statistikken over arealressurser og arealbruk på mer detaljerte datagrunnlag med mer presis avgrensning av arealene.

Eksemplene på forbedrede datagrunnlag er mange. I dag har vi blant annet tilgang til bygningsomriss der det tidligere kun fantes bygningspunkt, Matrikkelen med eiendomsflater i stedet for eiendommer representert ved punkt og veger som flater i stedet for linjer. Fra Norsk institutt for skog og landskap har markslagsdata tidligere bare vært tilgjengelig opp til tregrensa (i form av datasettet AR5), men i 2011 ble et landsdekkende arealressurskart, AR-STAT, tilrettelagt for statistikk­formål. I tillegg finnes det en rekke små og store datasett med relevant arealinformasjon.

Metoden baserer seg på at det kvalitetsmessig beste datagrunnlaget skal brukes der det er tilgjengelig, men der slikt datagrunnlag ikke finnes tas datagrunnlag av lavere kvalitet inn. Metoden er i praksis et automatisk geografisk informasjons­system (GIS) som avgrenser, klassifiserer og setter dataene sammen i ett hierarki.

Datasettene som inngår i det endelige hierarkiet er basert på mange ulike grunnlagskart som bearbeides før den endelige sammensetningen. Datasettene blir tilrettelagt for å trekke ut informasjon som holder høy kvalitet (mest nøyaktig), mens informasjon av dårligere kvalitet i samme datasett blir fjernet. Datasettene tilpasses også til hverandre, ved at der det er uoverensstemmelse mellom to eller flere datasett velges det med best kvalitet. AR-STAT danner basis for beregningen av arealressurser i de ubebygde områdene og delvis avgrensningen av bebygde områder, men overstyres der andre kartgrunnlag viser at områder er bebygde.

I statistikk for arealbruk og arealressurser skal alle områder der det finnes bygninger klassifiseres som bebygde, uavhengig av hvordan området er klassifisert i AR-STAT. I tillegg er det bygningstypene som finnes på en arealfigur som skal bestemme hvilken klasse arealfiguren skal ha.

Siden metoden er automatisk og det ikke blir gjort manuelle vurderinger av enkeltobjekt er det nødvendig å sette opp generelle kriterier for når en type data skal foretrekkes. For å sørge for at slike kriterier fungerer best mulig i alle kommuner er disse vurderingene basert på grunndatasettene. Også reglene for hvordan de enkleste objektene (punkt og linjer) skal flatedannes er basert på informasjon fra tilrettelagte grunndatasett.  

De avgrensede arealene klassifiseres etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Dette er et hierarkisk klassifikasjonssystem SSB har utarbeidet i hovedsak basert på eksisterende klassifikasjoner. Utgangspunktet er praktisk/ pragmatisk: For å kunne etablere en kostnadseffektiv arealbruksstatistikk som omfatter alle landets kommuner, er det nødvendig og hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende kartdatabaser og registre og inndelingene disse er basert på. Klassifikasjonen omfatter både arealbruk og arealressurser.