Avfallsmengder og utslipp øker

Boka Naturressurser og miljø er Statistisk sentralbyrås årlige oversikt over miljøtilstanden og miljøtrender i Norge. Naturressurser og miljø 2006 ble publisert i dag.

Flere typer forurensende utslipp fortsetter å øke. Avfallsmengdene øker også betydelig her i landet. Menneskelige påvirkninger i form av ulike typer forurensninger og bruk av naturressurser medfører betydelige uønskede konsekvenser for miljøet både lokalt og globalt. Selv om teknologisk utvikling har gjort at vi har blitt bedre til å begrense en rekke negative effekter av økonomisk aktivitet, fører økonomisk vekst og økt forbruk til et stadig sterkere press på naturressursene og miljøet. I artikkelen under ser vi i detalj på bruk av naturressurser og konsekvensene det har på miljøet i Norge. Informasjonen i artikkelen er hentet fra boka Naturressurser og miljø 2006 , Statistisk sentralbyrås årlige oversikt over miljøtilstanden i Norge.

Tilgang og bruk av naturressurser

Olje- og gass

Norges økonomi er sterkt knyttet til utnyttelse av naturressurser. Utvinning av olje og gass er den klart viktigste næringen i landet, målt både i eksportinntekter og verdiskapning. I 2005 bidro olje- og gassutvinning med 23 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 50 prosent av landets samlede eksportinntekter.

Vannkraft

Utnyttelse av vannkraft står for nær 100 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge, mot 19 prosent på verdensbasis. I 2005 var det et eksportoverskudd av vannkraft på 12 TWh.

Andre ressurser

De tradisjonelle naturressursbaserte næringene, jordbruk, skogbruk og fiske står i dag for bare 1,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Disse næringene er likevel viktige for opprettholdelse av mange lokale samfunn og kulturer. En bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnleggende for å opprettholde vår økonomi og velstand. De ikke-fornybare ressursene som olje og gass, har med dagens utvinningstempo begrenset varighet og må om ikke altfor lenge erstattes av alternative energi- og inntektskilder. De fornybare ressursene som fisk og skog, må utnyttes og forvaltes i henhold til sin regenereringskapasitet. I dag er spesielt presset på flere av fiskebestandene i norske farvann for stort. Det er imidlertid ikke bare den direkte beskatningen som er av betydning. Endringer i klimaet og havtemperatur påvirker også arter og økosystemer.

Vernet areal

Areal fredet etter lov om naturvern har økt betydelig siden 1975. Per 1. januar 2006 fordelte det vernete arealet seg på 25 nasjonalparker, 1 753 naturreservater, 159 landskapsvernområder og 98 andre områdefredninger. Disse områdene utgjør et areal på 40 288 km ² eller drøyt 12 prosent av Norges areal. I tillegg kommer areal vernet etter annet lovverk. økningen i vernet areal siste år har vært 2,6 prosent.

Forurensning og miljøproblemer

Utslipp av klimagasser

Bruken av naturressurser samt annen økonomisk aktivitet, belaster miljøet, blant annet i form av forurensende utslipp til luft, vann og grunn. Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel stod i 2005 for nesten en tredel av de samlede nasjonale klimagassutslippene. Disse ligger per i dag 8 prosentpoeng over det utslippsnivået vi i Kyoto-protokollen har forpliktet oss til som et gjennomsnitt for Kyoto-perioden 2008-2012. Er utslippene større enn dette, må Norge kjøpe klimakvoter eller benytte andre Kyoto-mekanismer.

Avfall

Vi produserer stadig mer avfall, og husholdningenes avfallsmengder øker mest. Strenge rensekrav og ny teknologi har imidlertid redusert utslippene knyttet til håndtering av avfall betydelig, og stadig mer av avfallet gjenvinnes til nye råvarer og energi.

Støy

Støyplage er et av de miljøproblemene som rammer flest personer i Norge i dag. Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen sin, og rundt en halv million av disse er mye eller sterkt plaget. Selv om det i enkelte transportsektorer har vært en reduksjon, har samferdsel totalt økt støybelastningen. Dette som følge av økt trafikk og økt bosetting i tettbygde strøk. Støybelastningen kan være helseskadelig og rammer ofte de svakeste gruppene i samfunnet.

Vannforurensning

Vannkvaliteten i norske vassdrag og kystfarvann har fått mer oppmerksomhet etter at Nordsjøavtalen ble undertegnet i 1990, og nylig i forhold til innføringen av EUs vanndirektiv som setter kvalitetskrav til norske vannresipienter. I Norge og andre land som drenerer til Skagerrak og Nordsjøen, har det i de senere år blitt satset mye på avløpsrensing og andre utslippsreduserende tiltak. årsaken til den store satsingen har først og fremst vært at forurensningsbelastningen på disse havområdene har ført til overgjødsling og periodiske algeoppblomstringer. Tiltakene har blant annet ført til at de norske utslippene av fosfor og nitrogen til Nordsjøen har blitt betydelig redusert siden 1985.

Kjemikalier

Siden 1930-årene har den globale produksjonen av kjemikalier økt fra en million tonn i året til over 400 millioner tonn. I tillegg til kjemiske stoffer som forekommer naturlig, har mennesket produsert om lag 100 000 nye stoffer. En del av disse stoffene vet man kan forårsake alvorlig skade på helse og miljø, og for de aller fleste kjenner man ennå ikke alle effekter. Forsvarlig kjemikaliebruk har derfor blitt en av de store utfordringene samfunnet står ovenfor.

Sammenhenger mellom økonomi og miljø

Utslippsintensitet

Det er fra norske myndigheters side ønskelig å skape en utvikling der den økonomiske veksten fortsetter samtidig som man klarer å redusere miljøbelastningene. En slik redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at de ulike næringene blir mer miljøeffektive (forurense mindre per krone verdiskapning), eller ved en strukturendring i økonomien der mindre forurensende næringer vokser på bekostning av mer forurensende næringer.

For nasjonen Norge som helhet, har utslippsintensiteten for både klimagasser, forsurende gasser og gasser som bidrar til dannelsen av bakkenært ozon gått jevnt nedover siden 1990. Dette trenger nødvendigvis ikke bety at alle næringer har blitt mer utslippseffektive, men at verdiskapningen har skjedd i næringer som er mindre utslippsintensive. Et grunnleggende prinsipp i internasjonal miljølovgivning er at produsenter skal betale for de negative effektene deres økonomiske aktivitet har på miljøet (”forurenseren-betaler-prinsippet”).

I Norge er det per i dag relativt store avvik mellom hvor mye de ulike næringer bidrar til landets totale utslipp til luft og hvor mye av de totale miljørelaterte skattene de samme næringene betaler. CO ₂ -avgiften er et eksempel på dette.