Barriers to progress in REDD preparations

Rammen for REDD + (Reduksjon av utslipp fra avskoging og skognedbrytning, bevaring og bærekraftig utvikling) ble forhandlet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Målet var å gi monetære insentiver til utviklingsland for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse. Land som deltar i REDD-programmet (REDD-land) forventes å rapportere nivået på karbonlagret i landets skogreserver, og utslippene som følge av avskoging. Landets rapportering brukes som basis resultatbaserte betaling for oppnådde utslippsreduksjoner. I denne rapporten søker vi å identifisere barrierer for progresjon i REDD forberedelsene, samt diskutere potensiell tid og kostnadsbesparelser fra økt bruk av høyoppløselige satellittbilder i rapporteringen av endringer i skogsdekket.

Kompleksiteten i landenes beslutningsprosess er viktig i kartleggingen av potensielle barrierer. Deltakelse i REDD + -aktiviteter er frivillig, og land som deltar forventes å utvikle et nasjonalt skogsovervåkingssystem (NFMS). Dette krever at REDD-landet bygger overvåking, analyse og rapporteringskapasitet. Land som bygger opp disse kapasitetene, sies å være i Readiness-fasen. Flere datakilder kan brukes når landene bygger REDD Readiness-kapasiteter, inkludert flyfoto og satellittdata i tillegg til bakkeobservasjoner. Generelt er både detaljert informasjon (referansedata) og mindre detaljerte og mer generelle opplysninger (komplemen¬tære data) nødvendige for å bygge tilstrekkelig kapasitet. Bakkeobservasjoner regnes alltid som referansedata, mens høyoppløselige satellittdata kan brukes som referansedata ved estimering av skogsdekket. Ved hjelp av den oppbygde kapasiteten må REDD-landet estimere sine skogressurser og karbon lagret i stående biomasse, samt utvikle planer for å redusere den nåværende utslippsbanen fra avskoging og skogforringelse. Disse estimatene må i de fleste tilfeller verifiseres av en tredjepart. Til slutt må REDD-landet utføre politiske tiltak for å redusere utslippene. Utslippsreduksjonene må estimeres og verifiseres. REDD-land mottar ofte økonomisk støtte fra flere givere for å hjelpe dem med å bygge kapasitet og planlegge REDD-strategien.

Denne rapporten er delt inn i seks kapitler: Først, i kapittel 1 og 2 gis en innledning og bakgrunnsinformasjon om hvordan verdens REDD-aktiviteter er organisert. I kapittel 3 analyseres det teoretisk hvordan en kan optimere kvaliteten på rapporteringen for til den laveste mulige kostnaden. Den teoretiske modellen inkluderer alle relevante hensyn fra REDD-landene på Readiness-stadiet. Basert på denne analysen diskuteres mulige barrierer for kapasitetsbyggingen. I kapittel 4 brukes data fra FN til å identifisere hvordan disse barrierer påvirker deltakelsen og fremdriften i REDD-Readiness-forberedelsene. Kapittel 5 diskuterer bruk av satellitt data i REDD sammenheng. Til slutt gir kapittel 6 en empirisk illustrasjon av mulige kostnadsreduksjoner som kan oppnås ved å subsidiere REDD-landenes bruk av høyoppløselige satellittdata sammenlignet med bruk av mer tradisjonelle skogsovervåkningsmetoder basert på bakkeobservasjoner.

Fra og med 2015 finner vi at de fleste REDD-landene hadde begrenset rapporteringskapasitet for karbonlageret i sine skoger, og svært få hadde nådd stadiet for å redusere klimagassutslippene fra avskoging. Det framstår derfor som om REDD-arbeidet utvikler seg langsomt. Vi finner i vår teoretiske analyse at en mangel på økonomiske insentiver forårsaket av usikkerhet med hensyn til verifikasjonskrav og betalingsordninger, vil forsinke Readiness-forberedelsene. Dette ser ut til å bli bekreftet av den empiriske analysen av utviklingen i ulike REDD-land, hvor land hvor betalings- og verifikasjonskriteriene er ferdig¬forhandlet synes å ha kommet lengst.

For å øke progresjonen, har det blitt fremmet forslag om å subsidiere bruk av høyoppløselige satellittdata. Siden disse dataene kan brukes som referansedata ved estimering av endringer i skogsdekket, gir de fleksibilitet med hensyn til å oppfylle kvalitets- og/eller verifikasjonskrav, og vil dermed kunne redusere kostnadene ved usikkerheten knyttet til fremtidige avtaler om verifikasjons- og betalingsordninger. For tiden har bruk av satellittdata med høy oppløsning vært begrenset i REDD Readiness-forberedelsene siden de er relativt kostbare å bruke. Basert på informasjon fra FN, anslår vi at den årlige kostnaden ved å kjøpe høyoppløselige satellittdata for gruppen av REDD-land med lavest kapasitet til USD 403 546, og kostnaden for å bygge tilstrekkelig rapporteringskapasitet over tre år for å oppnå FNs kvalitetskrav, til å være omtrent USD 3,6 mill. Vi anslår årlige kostnader for å kjøpe høyoppløselige satellittdata for gruppen av REDD-land med noe høyere rapporteringskapasitet til USD 2,0 millioner. Til slutt, hvis alle REDD-land kjøper høyoppløselige data gjennom perioden 2017-2020, vil den estimert nåverdien av kostnaden ved en 4% diskonteringsrente være 22,8 millioner USD. Kostnadene ved bruk av høyoppløselige data for denne typen skogovervåkning kan således være så lave som 3% av kostnadene ved kun å bruke bakkeobservasjoner som referansedata, og det er mulig å begynne å rapportere 4-6 år tidligere enn ved et mer tradisjonelt system basert på bakkeobservasjoner.

 

Forfattere: Kristine Grimsrud og Bente Halvorsen