Behandlet flere søknader om motorferdsel på snø

For 2019 rapporterte kommunene at de behandlet ca. 12 100 søknader om motorferdsel i utmark, og det er en liten oppgang fra året før, viser nye tall fra statistikken Miljøforvaltning. Snøscootertrafikk og annen kjøring på snø utgjorde 77 prosent av søknadene. 10 600 av søknadene ble innvilget. Dette tilsvarer 92 prosent av søknader hvor resultatet av behandlingen er oppgitt.

Figur 1 viser at andelen innvilgede søknader om motorferdsel i alt har gått ned siden 2017. Det skyldes snøscooterandelen alene, for de andre ferdselsformene er utviklingen mer broket, og for flere kommuner er ikke totaltallene fordelt på ferdselsformer.

Flere løyper for fornøyelseskjøring i utmark

For 2019 rapporterte 43 kommuner at de med hjemmel i motorferdsellovens § 4a hadde etablert løyper for fornøyelseskjøring. Dette er 3 færre kommuner enn i 2018. 33 kommuner rapporterte tall for begge årene.

I 2019 kunne kommunene for første gang oppgi tall for motorferdselsløyper etter § 8 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. 7 kommuner oppgav slike løyper. I tillegg har kommunene i Nord-Troms og Finnmark anledning til å fastsette løyper for motorferdsel i utmark på islagt vann for å raste. 14 kommuner hadde etablert løyper etter denne bestemmelsen.

Statistikken viser at løypenettet i alt har økt. Det ble oppgitt rundt 7 100 km løyper etter lovens § 4a, en økning fra 2018 på 1 300 km. I tillegg kommer isfiskeløyper og løyper til rasteplasser i Troms og Finnmark, henholdsvis 270 km og 1 850 km, slik at løypenettet i alt blir litt over 9 200 km.

Samtidig er det sannsynlig at det har vært en viss underrapportering av løypenettet, i og med at 10 kommuner som rapporterte for 2018, ikke gjorde det for 2019. Legger vi tidligere års rapportering til grunn, blir det potensielt 10 200 km løyper etter motorferdsellovens § 4a alene. Sammen med rapporterte tall for isfiske og rasting på islagte vann, kan lengden av fornøyelsesløyper i 2019 potensielt være på 12 300 km.

Grafen nedenfor viser utviklingen av rapporterte løyper for motorferdsel siden 2015, som var første året med løyperapportering.

Mest penger til tettstedsmiljøet

Kommunene rapporterer pengebruken til henholdsvis «rekreasjon i tettsted», «naturforvaltning og friluftsliv», og «kulturminneforvaltning». Statistikken viser at det går mer penger til miljøformål i tettsteder enn til naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning til sammen i kommunene. Men det er naturforvaltning og friluftsliv som har de høyeste bruttoinntektene.

For alle formålene øker utgiftene i perioden 2015 - 2019, men for rekreasjon i tettsted var det en liten nedgang i fra 2018 til 2019 samtidig som inntektene økte. Utgiftene økte likevel mest for dette formålet med ca. 446 mill. kr, tilsvarende 41 prosent. Relativt mest økte bruttoutgiftene til naturforvaltning og friluftsliv, med 55 prosent i perioden.