Beregning av CO2-faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg

Hovedformålet med notatet er å beskrive beregningene bak tidsserien for CO₂-faktoren for den fossile delen av avfallet brent i avfallsforbrenningsanlegg i Norge i perioden 1990-2013. Fra og med publiseringen av statistikken i januar 2015 erstatter denne tidsserien to faste faktorer som ble brukt i tidsserien for utslippsberegningene. De to faste faktorene var 251 kg CO₂ per tonn avfall for utslippene i perioden 1990 - 1995 og 541,5 kg CO₂ per tonn avfall for utslippene etter 1995. Det store avviket mellom faktorene førte til et hopp i beregnet CO₂-utslipp fra avfall fra 1995 til 1996.

I notatet er metoden bak beregningene av de to faktorene analysert. Det viste seg at de var beregnet basert på ulike antakelser om den fossile andelen i brent avfall. Dette bidro til at tall for CO₂-utslipp fra avfallsforbrenning før og etter 1995 ble mindre sammenliknbare.

Gjennomgangen viste også at det er behov for mer kunnskap om hvordan den fossile andelen i brent avfall har endret seg over tid. Det ble vurdert flere datakilder som kunne tallfeste denne endringen, blant annet ulike sorteringsanalyser av avfallssammensetningen og SSBs avfallsstatistikker. Basert på analysene som ble gjort, er den gjennomsnittlige årlige endringen i fossilandelen fra avfallsregnskapet anslått til 0,75 prosent i perioden 1995-2011.

Materialsammensetningen av avfallet brent i norske avfallsanlegg er hentet fra rapporten til Avfall Norge (2010), og denne ble brukt til å beregne den gjennomsnittlige fossile andelen i avfallet i 2009. Denne andelen kombinert med den gjennomsnittlige endringen på 0,75 prosent per år danner grunnlaget for tidsserien for den fossile andelen i perioden 1995-2011. I årene før 1995 og etter 2011 er fossilandelen holdt konstant på grunn av manglende tall fra avfallsregnskapet.

CO₂-utslippet fra forbrenning av en enhet fossil karbon (plast) er en nødvendig del av grunnlaget for beregning av CO₂-faktoren. Siden det er få sorteringsanalyser av sammensetningen av ulike typer plast i brent avfall, ble mengden beregnet av Klif (2011) på 2 708 kg CO₂ per tonn brent plast vurdert som det beste anslaget vi har per i dag og brukt i beregningen av faktoren.

Basert på fast mengde CO₂ per tonn brent plast og den beregnede tidsserien for fossilandelen i avfallet, ble tidsserien for CO₂-faktoren beregnet.

Det konkluderes i notatet at overgangen fra to faste CO₂-faktorer til en tidsserie over CO₂-faktoren gir en forbedring i kvaliteten av statistikken for utslipp til luft fra avfallsforbrenning. Denne overgangen bidrar til en jevnere og mer realistisk endring i utslipp fra brent avfall fra 1990 til 2013. Den nye tidsserien over CO₂-faktoren vil derfor erstatte de faste faktorene i SSBs utslippsberegninger. Samtidig kan tidsserien forbedres ytterligere, blant annet dersom man får nye opplysninger om avfallssammensetningen, for eksempel fra nye sorteringsanalyser eller gjennom direkterapporterte data fra avfallsanleggene. I tillegg bør mengdene avfall brent kvalitetssikres jevnlig.