Byer og miljø

Rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene samt i to storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngår i ”Framtidens byer” som er et samarbeidsprogram mellom 13 byer, næringslivet og staten. Samarbeidsprogrammet ledes av miljø- og utviklingsministeren gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/- byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene. Framtidens byer er således samlebetegnelsen for disse kommunene i denne rapporten.

Per 1. januar 2010 var innbyggertallet i Framtidens byer 1,7 millioner innbyggere, nær en tredel av Norges befolkning. Befolkningsveksten i disse kommunene i 2009, tilsvarte 49 prosent av den samlede tilveksten i Norge. Det er i byene man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge. St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har løftet viktigheten av bymiljøet ved å gi areal- og transportpolitikkken en omfattende beskrivelse.

God arealutnyttelse gir muligheter for energieffektivisering som følge av korte transportavstander, reduksjon av utslipp til luft, og tar hensyn til ulike bruks¬interesser knyttet til arealene. Rapporten inneholder indikatorer knyttet til arealutnyttelse og i hvilken grad nybygging skjer innenfor tettstedet. Tettsteds¬arealet per innbygger er redusert både i Framtidens byer og i alle landets kommuner samlet sett i årene 2000– 2009. Fortettingsgraden har avtatt de siste fem årene, noe som tilsier at nye bygg i større grad blir oppført utenfor den allerede etablerte tettstedsgrensen på tross av at målet er ”tettere byer”. For høy tetthet kan imidlertid gå på bekostning av tilgang til f.eks. leke- og rekreasjonsarealer og/eller nærturterreng. Indikatorene viser at tilgangen til både leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng i Framtidens byer er redusert, mens for landets kommuner samlet sett har det vært en liten økning.

Innen transport og samferdsel er det fokusert på i hvilken grad befolkningen velger å ta i bruk miljøvennlige transportmidler fremfor bilen. I Framtidens byer er det bare Oslo som har mer enn 50 prosent av de daglige reisene med miljøvennlig transportmidler. Bruken av miljøvennlige transportmidler viser en svak økning i perioden 2001–2009 samlet sett for Framtidens byer. Tilbudet av gang- og sykkelveier, som anses å være et forhold som kan fremme miljøvennlig transport, viser en svak økning blant Framtidens byer. For alle landets kommuner, samlet sett, har lengden gang- og sykkelveier per 1 000 innbyggere blitt redusert i perioden 2001–2009. Både biltetthet og kjørelengde for personbiler i kommunene har hatt en svak økning i perioden 2003- 2009. Antall registrerte personbiler tilsier at flere husholdninger har flere enn én bil.

Omfanget av energibruken og hvilke energibærere man velger å bruke er av stor betydning for miljøet. Både stasjonær og mobil energibruk (2005–2008) og utslipp av klimagasser (1991–2008) viser seg å ha hatt en økning samlet sett for kommu¬nene i Framtidens byer. Stasjonær energibruk og stasjonære utslipp av klimagasser i private husholdninger har derimot blitt redusert, mens stasjonær energibruk i tjenesteytende næringer har hatt en økning.

Lokal luftforurensning påvirker helse og trivsel for innbyggerne. For partikler (PM10) har det vært en reduksjon av døgn med overskridelser av grenseverdiene, mens for NO2 har det vært en økning i antall timer med overskridelser i Framtidens byer for perioden 2005–2009.

Nærhet til varehandel, barnehage og skole kan illustrere om kommunen gjennom sin planlegging har tilrettelagt for alternativ transportmiddelbruk. Det viser seg at både hovedsentrums andel av varehandelen (2003–2009), og andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk (2003–2010) har hatt en negativ utvikling. Andel barn med kort vei til barnehage og skole er derimot økt (2003-2010).

Som indikatorer for miljøvennlig tjenesteproduksjon og praksis er blant annet kommunenes ordninger for innsamling og behandling av husholdningsavfall, samt bedrifter som er sertifisert med ISO14001-bedrifter og/eller som Miljøfyrtårn¬bedrifter tatt med.