Byer og miljø

Disse i alt 64 kommuner etter kommuneinndeling før 2020, og 37 kommuner etter ny kommuneinndeling 2020, er omfattet av ordningen med byvekstavtaler og belønningsavtaler. Per 1. januar 2020 var det i underkant av 2,7 millioner innbyggere i de ni største byområdene, tilsvarende 51 prosent av Norges befolkning. Indikatorene gjelder for temaene «Arealutnytting», «Miljøvennlig transport» og «Klimagassutslipp fra veitrafikk».

Arealutnyttelse:

Totalt dekker tettstedsarealet i de ni byområdene godt over 900 km2 i 2020. Tettstedsarealet øker i både byområder og storbyer fra 2013 til 2020. Bosatte per km² innenfor tettsted i kommune er høyest i Hovedstadsområdet og Tromsø i 2020. Befolkningstettheten er økende samlet sett for de ni største byområdene så vel som blant byområdene fra 2013 til 2020. Det oppføres samlet sett for de ni byområdene og storbyene flest nye bygg innenfor fjorårets tettstedsgrense i 2014, 2017 og 2019, men fortettingsgraden er redusert fra 2014 til 2019. Det er arealbruken «boligbebyggelse» som utgjør størst andel innen tettsted for samtlige byområder og storbyer.

Lokalisering er avgjørende for avstand og muligheten til å bruke gange og sykkel i dagliglivet. Boligers nærhet til sentrum viser at det er kortere avstand fra nye boliger til sentrum sammenlignet med eksisterende boliger i 2020. Avstanden fra bolig til nærmeste arbeidsplassklynge og andel sysselsatte som arbeider i største sentrumssone er gjennomgående størst i de mest folkerike kommunene. Andel trygg tilgang til leke- rekreasjonsområder har samlet sett økt fra 2016 til 2018. Det kan imidlertid se ut til at det er minst av leke- og rekreasjonsarealer i de største byene innen hvert byområde. Trygg tilgang til nærturterreng er stabil men med noe variasjoner i både byområder og storbyer fra 2016 til 2018.

Miljøvennlig transport:

Andel av daglige reiser med de såkalte miljøvennlig transportmiddelformene til fots, sykkel og kollektivt er økende fra 2001 til 2018, og utgjør gjennomsnittlig bortimot 40 prosent av all transportmiddelbruk i de ni største byområdene og storbyer i 2018. Samtidig er mulighet for parkering på arbeidsplass som arbeidsgiver disponerer redusert. Bosattes tilgang til kollektivtransport er best i de mest folkerike kommunene, og har samlet sett økt i perioden. Lengde tilrettelagt for syklende er samlet sett for byregionene noe redusert, men økt for storbyene.

Biltettheten er i samme periode økt blant kommunene i byområdene, men redusert i de fem storbyene. Det er flest antall el-biler per 1 000 innbyggere over 18 år i Bærum, Askøy, Malvik og Sola. Antall passeringer gjennom bomstasjon i de fire største byområdene domineres av fossile kjøretøy, men med en vridning fra fossilt mot økt andel el-bil fra 2019 til 2020. Størst andel el-bilpasseringer er det i Bergen.

Klimagassutslipp fra veitrafikk:

Utslipp fra veitrafikk utgjorde samlet 9 800 tonn CO₂-ekvivalenter per 1 000 bosatte i de ni byområdene. Det totale utslippet fra veitrafikk er redusert i byområdene så vel som i storbyene i perioden 2009 til 2019. Kjøring med personbil fordelt på drivstofftype viser at det er reduksjon i bensinbiler og en tilsvarende økning i andel dieselbiler fra 2009 til 2015, med en påfølgende økning i andel kjøring av el-biler. Dette gjelder særlig i perioden 2015 til 2019. Eierskap til el-bil er størst i Bergen og Kristiansand, og likeledes i Bergensområdet og Kristiansandsregionen.