De største storbyregionene er best

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet en oversikt over utviklingen for sentrale miljøindikatorer i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. De 13 byene vil i denne artikkelen bli kalt for storbyregioner. I denne artikkelen ser vi spesielt på indikatorene som beskriver fortetting samt avstand til dagligvarebutikk, skole og barnehage.

Høyest andel fortetting i landets mest folkerike storbyregioner

En økende befolkningsmengde og sysselsetting i byene fører til behov for nye bygg. Dette skaper i sin tur ytterligere press på arealene. Ifølge Stortingsmelding nummer 23 (2001-2002) er det ønskelig at man bygger nødvendige veier, parkeringsplasser og bygninger innenfor et byområde som allerede er etablert. En slik fortetting, spesielt i sentrumssonen, betyr mindre press på dyrket mark og andre verdifulle arealer rundt byen. Imidlertid vil en slik fortetting føre til at tettstedsarealet per innbygger reduseres. Indikatoren ”Fortetting innenfor tettstedsgrensen” forteller oss noe om i hvilken grad dette skjer.

Andelen av nye boliger og næringsbygg som oppføres innenfor eksisterende tettstedsgrense i storbyregionene er nærmere 70 prosent. Oslo er den kommunen som har høyest andel fortetting, på tross av at hovedstaden har den høyeste befolkningstettheten av storbyregionene.

Det er de fem mest folkerike storbyregionene som har høyest andel fortetting, samtlige med over 70 prosent av nybyggene i 2009. Storbyregionene med lavere befolkningsmengde har en noe lavere andel fortetting. Tromsø og Fredrikstad lå begge under 50 prosent for bygg som ble oppført i fjor. Selv om Tromsø og Bergen har tilnærmet likt tettstedsareal per innbygger, hadde Bergen - som er mye større enn Tromsø - tilnærmet dobbel så høy grad av fortetting. Det kan dermed se ut til å være en sammenheng mellom befolkningsstørrelse og hvor stor andel av nybygging som skjer som fortetting.

Redusert fortettingsgrad fra 2004 til 2009

Samtlige storbyregioner har hatt en reduksjon i fortettingsgraden fra 2004 til 2009. I gjennomsnitt ble andelen av nybygging som skjer ved fortetting, redusert med 8 prosentpoeng. Det betyr at en stadig større andel nybygg blir oppført utenfor den allerede eksisterende tettstedsgrensen.

Oslo og Stavanger er de to storbyregionene med minst tettstedareal per innbygger. Samtidig har disse to storbyregionene den laveste reduksjonen i fortettingsgraden, med en nedgang på bare 1 prosentpoeng. De storbyregionene som i utgangspunktet har mer tettstedareal per innbygger og samtidig en lavere andel av nye bygg innenfor tettstedene, har også hatt den største reduksjonen i fortetting innenfor tettstedet i samme periode. I Drammen og Tromsø er andelen nye bygg innenfor tettstedsgrensen redusert med henholdsvis 20 og 22 prosentpoeng fra 2004 til 2009.

Store variasjoner i ”avstand til” mellom storbyregionene

Fredrikstad og Sarpsborg er blant storbyregionene som hadde lavest andel bosatte, barn og elever med mindre enn 500 meter til nærmeste dagligvarebutikk, barnehage og skole siste året. Tromsø hadde, med en andel på kun 41 prosent i 2010, lavest andel bosatte med kort avstand til dagligvarebutikk. Men til gjengjeld hadde byen nest høyest andel elever med kort vei til skole. 57 prosent av de yngste tromsøværingene har mindre enn 500 meter til skolen. Stavanger har også gjennomgående høye andeler med kort vei, mens Oslo i 2010 toppet alle kategoriene for korte avstander.

Flere barn har kort vei til barnehagen

Kort avstand mellom bolig og populære tjenester er viktig for å redusere bilbruken i byene. I storbyregionene har en større andel av befolkningen under 500 meter til dagligvarebutikk, barnehage eller skole enn folk har i landet som helhet. Det er de største storbyregionene som gjennomgående har høyest andel av befolkningen med kort vei. Avstanden til nødvendige tjenester øker jo lavere innbyggertallet i storbyregionene er. Bildet er imidlertid mer komplisert når det gjelder hvilke av storbyregionene som har høy eller lav andel med kort skolevei.

Avstanden til barnehagen og skolen er særlig viktig ettersom det berører mange barnefamilier to ganger daglig. Kort avstand til barnehage vil gi mulighet for å gå til fots eller sykle. Oslo og Stavanger peker seg igjen ut, med en økning i andelen barn med kort vei til barnehage på henholdsvis 57 og 48 prosentpoeng fra 2003 til 2010. På den annen side har Porsgrunn hatt en reduksjon i samme periode på 4 prosentpoeng. Gjennomsnittlig andel barn med kort vei til barnehage for storbyregionene har en økning på 19 prosentpoeng, mens økningen for landet som helhet har vært 18 prosentpoeng.

I denne perioden har det vært en omfattende satsing på barnehager. Dette har sannsynligvis bidratt til at en større andel av barna har fått kort vei til barnehage. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at indikatoren kun sier noe om hvor langt det er til barnehagen som ligger nærmest. Den tar ikke hensyn til hvilken barnehage barna faktisk går i.

Kortere skolevei - lenger til nærbutikken

I denne syvårsperioden har også andelen elever med under 500 meter til skolen økt i både storbyregionene og i landet sett under ett. Økningen har vært på respektive 15 og 8 prosentpoeng. Andelen bosatte med under 500 meter til dagligvarebutikken har derimot vist en svak reduksjon både i storbyregionene og i landet som helhet.

 

For mer informasjon :
Trine.Haagensen@ssb.no , tlf. 62 88 51 07 og
Margrete Steinnes@ssb.no , tlf. 62 88 55 63.