Ny rapport

En tredjedel av jordbruksarealet sprøytes

Publisert:

Det ble brukt kjemiske plantevernmidler på en tredjedel av alt jordbruksareal som var i drift i 2001. Ser en bort fra areal av eng og beite, ble 91 prosent av det resterende jordbruksarealet sprøytet med plantevernmidler. Hvor ofte det sprøytes varierer mye mellom ulike vekster.

Forfatter: Geir Inge Gundersen

Les ny rapport: Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2001

Resultatene fra en ny undersøkelse om sprøytepraksis i jordbruket, som Statistisk sentralbyrå har gjennomført på oppdrag for Landbrukstilsynet, viser at, med unntak for eng og beite, ble mesteparten av jordbruksarealet behandlet minst én gang med plantevernmidler i løpet av vekstsesongen. For vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, bygg, vårhvete og høsthvete ble over 90 prosent av arealet sprøytet. Andel av jordbær- og epleareal som ble sprøytet var 89 prosent. Videre ble 85 prosent av havrearealet og 69 prosent av oljevekstarealet behandlet.

Av det totale jordbruksarealet som var i drift i 2001 utgjorde eng og beite 62 prosent. Bare 4 prosent av dette arealet ble sprøytet, og sprøyting skjer hovedsakelig ved fornying av eng.

åkerareal som ikke blir behandlet finnes i hovedsak på driftsenheter med små arealer av vedkommende vekst. Dette er svært tydelig ved dyrking av potet. Mens under halvparten av alle driftsenheter som dyrket potet i 2001 brukte plantevernmidler, ble hele 93 prosent av det samlede potetarealet sprøytet. Vel to tredjedeler av potetdyrkerne hadde mindre enn 5 dekar potet. Bare en tredjedel av potetarealet hos disse ble sprøytet. Driftsenheter som trolig bare dyrket potet til egen husholdning brukte i liten grad plantevernmidler. Potetdyrkere som dyrker i større omfang er økonomisk mer avhengige av gode avlinger, og bruk av plantevernmidler vil være en forsikring mot avlingssvikt, målt både etter kvalitet og kvantitet. Videre vil det være mer lønnsomt å investere i sprøyteutstyr for dyrkere med store arealer enn for dyrkere med små arealer. Nær hele potetarealet på driftsenheter med 50 dekar potet og mer ble sprøytet.

Mest bruk av ugrasmidler

Alle plantevernmidler er utviklet for et spesifikt bruksområde. Midlene deles inn i hovedtypene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og andre midler. Bruken av ulike typer midler varierer fra år til år, og er hovedsakelig avhengig av værforholdene. Dette gjelder særlig midler mot sopp og midler mot skadedyr. De ulike vekstene er utsatt for svært forskjellige skadegjørere, noe en ser på bruken av ulke hovedtyper av midler i de ulike vekstene.

I alle vekstene som inngikk i undersøkelsen ble det registrert bruk av ugrasmidler. Mer enn 85 prosent av arealet med potet, grønnsaker og korn ble behandlet mot ugras. Soppmidler var relativt mest brukt for potet (87 prosent), kepaløk (73 prosent), jordbær (85 prosent) og eple (88 prosent), mens bruk av skadedyrmidler var relativt mest utbredt på areal med hodekål (82 prosent), jordbær (83 prosent) og eple (86 prosent). Det ble dessuten brukt andre midler i form av vektsregulerende midler i korn og bladdrepingsmidler i potet og oljevekster. I eng og beite ble det bare registrert bruk av ugrasmidler.

Flest sprøytinger i eple, jordbær og potet

Som tidligere nevnt blir en større andel av en vekst sprøytet hos store dyrkere enn hos små dyrkere. Dette gjelder også for antall behandlinger av samme areal. For alle undersøkte vekster økte behandlingshyppigheten med økende areal. Eksempelvis sprøytet jordbærdyrkere med mindre enn 5 dekar i gjennomsnitt 3,9 ganger, mens dyrkere med minst 20 dekar jordbær sprøytet 6,9 ganger i gjennomsnitt på samme areal.

Det er også store forskjeller i behandlingshyppighet mellom vekstene. I gjennomsnitt ble det på areal av eple sprøytet 8,5 ganger i løpet av vekstsesongen, mens det i jordbær ble sprøytet 6,6 ganger. Driftsenheter som dyrket potet, kepaløk eller gulrot sprøytet vedkommende areal mellom 5 og 6 ganger i gjennomsnitt. Areal med hodekål ble sprøytet 3,1 ganger. Behandlingshyppigheten var langt mindre for areal av korn- og oljevekster og eng og beite. I gjennomsnitt ble disse arealene sprøytet mellom én og to ganger. De store forskjellene i behandlingshyppighet kan forklares med hvor utsatt veksten var for skadegjørere (ugras, sopp og skadedyr) gjennom vekstsesongen 2001. For å få pålitelige gjennomsnittstall, bør det gjøres lignende undersøkelser med jevne mellomrom.

Om undersøkelsen

I de siste årene har det vært økt fokusering på helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler. Målsetninger om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er nedfelt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 1998-2002 og i Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004. For å få et bedre datagrunnlag om sprøytepraksis i jordbruket gjennomførte Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Landbrukstilsynet en spørreundersøkelse i 2001.

Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. De nevnte vekstene omfattet ca. 96 prosent av jordbruksarealet i drift i 2001. Driftsenheter med hovedvekt på økologisk drift inngikk ikke i undersøkelsen.

Kontakt