En utfordring å minske miljøpåvirkningene fra transport

Statistisk sentralbyrå har utgitt en ny rapport om transport og miljø. Norske tall er, der det har vært mulig, sammenlignet med data for EU eller med andre internasjonale data. Denne artikkelen oppsummerer noen av hovedpunktene i rapporten, som er finansiert av Samferdselsdepartementet.

Effektiv samferdsel

En effektiv samferdsel er helt nødvendig i et moderne samfunn. Samferdselen er avhengig av en betydelig infrastruktur, som veier, baner, flyplasser og kaier. I Norge har aktiviteten på området vokst sterkt i de senere årene.

Samtidig representerer samferdselsvirksomheten store utfordringer for miljøet. Nasjonal transportplan 2006 - 2015 fokuserer på miljøaspekter ved samferdsel, og særlig effektiv og miljøvennlig transport i byer. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om en ny nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 ved årsskiftet 2008/2009.

Personbiltransporten har økt betydelig

Personbilenes andel av det samlede innenlandske transportarbeidet målt i personkilometer, har økt fra 44 prosent i 1960 til 79 prosent i 2006.

Foruten personbiltransporten, er det kun lufttransporten som har økt sin relative andel av det samlede innenlandske transportarbeidet fra 1960 til 2006. Mens andelen i 1960 var på 0,8 prosent, hadde den økt til 6,6 prosent i 2006. I denne perioden økte transportarbeidet for lufttransporten fra knapt 0,1 milliarder personkilometer til drøyt 4,4.

De øvrige transportmåtenes andel av transportarbeidet er sterkt redusert i denne perioden. For eksempel er bussens andel av transportarbeidet redusert fra 24 til drøyt 6 prosent fra 1960 til 2006 og skinnetransportens andel fra 19 til 5 prosent. Begge disse transportformene økte imidlertid sitt absolutte transportarbeid med om lag 50 prosent fra 1960 til 2006.

Ingen tegn til lavere vekst i godstransporten på vei

Til tross for myndighetenes ambisjoner om bedre utnytting av intermodale transporter (transporter hvor flere typer transportmidler er involvert og hvor godstransportlenken på vei er kortest mulig), viser all internasjonal statistikk fortsatt jevn vekst i godstransporten på vei. Den gjennomsnittlige årlige veksten i transportarbeidet for godstransport på vei i EEA-30 (tretti av medlemslandene i Det europeiske miljøbyrået) var rundt 60 milliarder tonnkilometer både på 1990-tallet og i perioden 2000-2004.

I perioden 1992 til 2004 økte det samlede innenlandske godstransportarbeidet på vei for EEA-30 med nesten 60 prosent til 1 911 milliarder tonnkilometer.

Norge var blant landene i Europa med den sterkeste relative veksten i godstransportarbeidet på vei fra 2004 til 2005 med 6,2 prosent. Sammenlignet med øvrige nordiske land har veksten i transportarbeidet på vei i de senere årene vært betydelig høyere i Norge. Fra 2000 til 2005 økte det nasjonale transportarbeidet i Norge med 27 prosent til 15,3 milliarder tonnkilometer. Tilsvarende vekst i Sverige var 10 prosent, mens både Danmark og Finland hadde en nullvekst.

Antall dieselbiler øker, færre bensinbiler

Antall motorkjøretøyer i Norge har økt fra 145 000 i 1950 til 2,9 millioner ved utgangen av 2006. Personbilene, 2,1 millioner, utgjør 71 prosent av disse.

Bruk av diesel og bensin har ulike miljøpåvirkninger. En personbil som går på bensin, slipper i gjennomsnitt ut mer CO ₂ per kjørte kilometer enn en dieselbil. Partikkelutslippene fra dieselbiler er imidlertid større enn fra bensinbiler.

Ved utgangen av 1970 var det registrert drøyt 4 800 dieseldrevne personbiler i Norge. Tallet steg til 22 300 ti år senere, og andelen av den totale personbilbestanden økte fra 0,6 til 1,8 prosent. Per 31. desember 1990 hadde dieselbestanden økt ytterligere og talte knapt 49 000, eller en andel på 3 prosent. I løpet av 1990-tallet ble bestanden av dieseldrevne personbiler nesten tredoblet til drøyt 136 000 biler ved utgangen av 2000.

Fra 2000 til 2004 ble bestanden av dieseldrevne personbiler nesten fordoblet til 257 000. Dette tilsvarte 13 prosent av personbilbestanden. Fra 2004 til 2006 økte dieselbilbestanden med ytterligere 135 000 biler, herav 74 000 fra 2005 til 2006. Nedgangen i bestanden av bensindrevne personbiler begynte i 2004, men dette året med bare 1 100 biler. Fra 2005 til 2006 var nedgangen nesten 18 000 personbiler.

Andelen dieseldrevne personbiler utgjorde 19 prosent av den totale personbilbestanden per 31. desember 2006. Ved inngangen til juli 2007 var tre av fire nye biler som ble solgt i Norge, biler utstyrt med dieselmotor. Det samlede salget av dieselbiler var 89 prosent høyere i første halvår 2007 sammenlignet med tilsvarende periode i 2006. Samtidig hadde det totale salget av biler økt med 25 prosent.

Energibruken til transportformål øker betydelig

Energibruken, og tilhørende miljøpåvirkninger, har sammenheng med den økonomiske utviklingen, næringssammensetning, mm. En voksende økonomi fører generelt til økende energibehov, også til transport, men sammenhengene er imidlertid ikke entydige. Mer effektiv bruk av energi, endret sammensetning av energivarer og teknologisk utvikling kan endre miljøpåvirkningene av økt energibruk. De 2-3 siste tiårene har det totale energiforbruket i Norge vokst vesentlig langsommere enn den generelle økonomiske veksten.

Det totale energiforbruket til transportformål øker. økningen i hele EEA-området (EEA-30) har vært på 30 prosent fra 1991 til 2004. økningen i Norge i denne perioden sett under ett har vært 26 prosent ifølge EEAs tall. Minst økning blant de nordiske landene har det vært i Finland, mens Sverige ser ut til å ha hatt den sterkeste, men bare marginalt sterkere enn i Norge. Energiforbruket til transportformål i Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,0 prosent i perioden 1991-2004. Det tilsvarende tallet for EEA-30 er 2,3 prosent.

Transport står for 34 prosent av det totale energiforbruket i Europa (EEA-30). EEA påpeker at transportsektoren i alt overveiende grad er avhengig av fossile brensler (98 prosent) og at utslippene av klimagasser dermed øker om lag parallelt med økningen i energiforbruk.

Veitransport utgjør den klart største andelen av energiforbruket til transportformål både i Norge og Europa. I Norge utgjør veitransport i underkant av 70 prosent av total energibruk til transport og har økt med om lag 27 prosent i perioden 1990-2005.

Fra 2004 har dieselsalget vært større enn bensinsalget

Salget av bilbensin i 2006 var om lag 2,1 milliarder liter. Dette var seks ganger høyere enn i 1952, mens salget av autodiesel (om lag 2,6 milliarder liter) var tolv ganger høyere enn i 1960. Salget av autodiesel fortsetter å stige, mens trenden er motsatt for bilbensin.

I midten av 2004 ble det for første gang solgt mer autodiesel enn bilbensin i Norge, og i de tre siste årene har forskjellen økt. I første halvår av 2007 var salget av autodiesel på 1,4 milliarder liter, en økning på 10,3 prosent, eller 132 millioner liter, sammenlignet med første halvår 2006. For samme periode var salget av bensin på 970 millioner liter, en nedgang på 4,1 prosent, eller 41 millioner liter.

Bruken av biodrivstoff (biodiesel og bioetanol) i Norge er økende, men er per i dag meget beskjeden sammenlignet med for eksempel Sverige og flere andre europeiske land. Det ble solgt om lag 7,1 millioner liter biodiesel i 2006, noe som er en fordobling fra året før.

Klimagassutslippene fra transport fortsetter å øke

En vesentlig del av luftforurensningene skyldes forbrenningsutslipp fra transportmidler. Transport er i stor grad avhengig av fossile brensler og er derfor en betydelig kilde til utslipp av klimagasser, som gir økt drivhuseffekt. Dette gjelder særlig veitrafikk. I 2005 kom 38 prosent av de nasjonale utslippene av CO ₂ (karbondioksid) fra mobile kilder, som omfatter veitrafikk, jernbane, luftfart, skip og båter og motorredskaper. Samme året kom 66 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NO _X ) fra transport, og skip og båter stod for nesten 40 prosent av totale utslipp i Norge. Videre er en del av utslippene fra transport miljøgifter og svevestøv som kan være helseskadelige, og særlig veitrafikk er en betydelig kilde til helseskadelig luftkvalitet i norske byer.

Forbedringer i energieffektiviteten av ulike transportmidler og innføring av mer miljøvennlig drivstoff er ikke nok til å motvirke effekten av økning i transportvolum. Utslippene av klimagasser fra transport fortsetter å øke. Det europeiske miljøbyrået (EEA) påpeker i sin siste TERM-rapport Transport and environment : on the way to a new common transport policy at denne utviklingen truer Europas og de enkelte medlemslands fremskritt i forhold til Kyoto-målene, og at ytterligere politiske initiativ og virkemidler trengs.

I perioden 1990-2004 har økningen i totale utslipp av klimagasser (CO ₂ , CH ₄ og N ₂ O) fra transport vært om lag like stor i Norge som i EU-landene og EEA-32 (medlemsland i Det europeiske miljøbyrået). De norske utslippene i 2004 lå 27 prosent over 1990-nivå, mens de i EU-15 lå rundt 26 prosent over dette nivået og i EEA-32 om lag 27 prosent. Utslippene fra transport i EU-15 utgjorde i 2004 om lag 83 prosent av totale EEA-32 utslipp fra transport. I 2005 fortsatte økningen i klimagassutslipp fra transport i Norge til et nivå 29 prosent over 1990-nivået.

I 2004 utgjorde klimagassutslippene fra transport 21 prosent av de totale utslippene i EU-15. Det tilsvarende tallet for Norge var 26 prosent (29 prosent hvis all mobil forbrenning, også medregnet kilden motorredskaper, regnes med). Dette skyldes ikke nødvendigvis at vi f.eks. kjører mer bil enn i EU, men at vi "mangler" en del utslipp som EU har, f.eks. i forbindelse med el-produksjon.

I Norge fortsatte utslippene av klimagasser fra veitrafikken å stige også i 2006 som en følge av generell trafikkvekst, og utgjorde 19 prosent av totalutslippene i 2006. økningen i perioden 1990-2006 har vært 30 prosent. Det var spesielt utslippene fra vare- og godsbiler som økte i perioden, og økningen for denne typen kjøretøyer var på drøyt 50 prosent. Utslippene fra personbiler har økt med 8 prosent, mens kjørte kilometer har steget med mer enn 25 prosent. Det betyr at det samlet sett har vært en energieffektivisering i personbilparken. Hovedårsaken er at bensinbilene er blitt bedre. Overgang til flere dieselbiler har så langt hatt mindre betydning. Utslippene fra bensindrevne personbiler i 2005 var over fire ganger høyere enn fra dieselbiler, men denne andelen vil avta ettersom antall dieselbiler øker.

Ser man på alle typer kjøretøyer, har utslipp fra bensinbiler har gått litt ned i perioden fra 1990, mens utslipp fra dieselbiler har økt kraftig, både på grunn av overgang til flere dieselkjøretøyer og økt tungtrafikk. I 1990 utgjorde utslippene fra bensinkjøretøyer 70 prosent av totale klimagassutslipp fra veitrafikk. Nå er utslippene fra bensin- og dieselkjøretøyer om lag like store, og bensinkjøretøyenes andel avtar. 2006 var det første året hvor salget av diesel til veitrafikk var større enn bensinsalget.

Utslippene fra innenriks luftfart steg også i 2006. Her er det en økning i aktiviteten som trekker utslippene opp.

Les også: Samferdsel og miljø 2007. Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren (Rapport 2008/3)