Environmental protection expenditure accounts

Det er stor nasjonal og internasjonalt etterspørsel etter statistikk som setter miljø og økonomi i sammenheng. I 2012 ble EU-forordningen nr. 691/2011 om miljøøkonomiske regnskaper innlemmet i EØS-avtalen. Denne forordningen fastsetter et felles rammeverk for innsamling, sammenstilling og rapportering av data over miljøøkonomiske regnskaper til EU.

Som en del av EU-forordningen skal Norge blant annet rapportere data om regnskap over miljøvernutgifter fra og med 2017. Regnskap for miljøvernutgifter gir informasjon om utgifter til miljøvern for ulike deler av økonomien (offentlig forvaltning, næringsliv, husholdningene og transaksjoner med andre land). Med miljøvern menes her aktiviteter som har som formål å forhindre, redusere og fjerne forurensing og andre ødeleggelser av miljøet. Eksempler på slike aktiviteter er reduksjon av utslipp til luft, innsamling av avfall og bevaring av biodiversitet og mangfold. Utgifter til miljøvern måles som summen av utgifter til produksjon og forbruk av miljøverntjenester. Eksempler på utgifter er driftsutgifter, investeringer, subsidier og overføringer til utlandet.

For å bli kjent med de kommende rapporteringskravene ble det i 2013 gjennomført et prosjekt delvis finansiert av Eurostat. Rapporten Environmental Protection Expenditure Accounts - New reporting requirements and basic data needed ” presenterer arbeidet og resultatene av dette prosjektet.

Målene med prosjektet har vært å:

1. Identifisere rapporteringskrav og databehov knyttet til ny rapportering av miljøvernutgifter.
2. Utvikle forslag til metoder for å estimere miljøvernutgifter.
3. Undersøke nasjonal etterspørsel og bruk for data om regnskap for miljøvernutgifter.

Hovedresultatet fra prosjektet:

• Nasjonalregnskapet, statistikk over offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (COFOG) og eksisterende statistikk over miljøvernutgifter for bergverk og industri er identifisert som de viktigste datakildene for å produsere regnskap for miljøvernutgifter.
• Det er for enkelte deler av økonomien vanskelig å skille ut de kostnader som direkte kan knyttes til miljøvern.
• Det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rapporteringskravene kan oppfylles. Disse utfordringene er i hovedsak knyttet til at grunnlagsdataene ikke er detaljerte nok med hensyn på kostnader knyttet til miljøvern. Dette gjelder både for klassifiseringskriteriene i COFOG og detaljeringsnivået på de grunnlagsdata som hentes fra nasjonalregnskapet.
• Det er utviklet et forslag til ny metode for å estimere miljøvernutgifter i industrien.

Forfattere: Sigrid Hendriks Moe, Håkon Torfinn Karlsen og Nadiya Fedoryshyn