Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Formål

Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe nye nasjonale tall for sammensetning av totalt avfall og restavfall fra husholdninger, til bruk i blant annet SSBs avfallsregnskap og som grunnlag ved vurdering av avfallshåndtering nasjonalt og lokalt. Beregningene har 2004 som telleår. Det er hittil benyttet en undersøkelse med telleår 1997 (Heie 1998), kombinert med en undersøkelse av sammensetningen av grovavfall (SSR 1992). Denne opprinnelige beregningen bygger imidlertid på et forholdsvis begrenset datagrunnlag, og i tillegg kan avfallssammensetningen ha forandret seg over tid.

Metode

Beregningene i dette prosjektet bygger på 36 sorteringsanalyser fra perioden 2002 – 2006, fordelt på 25 enheter (kommuner eller avfallsselskap), som er gjennomført lokalt, samt data for mengde restavfall og utsortert husholdningsavfall rapportert til SSB via Kostra. I tillegg ble det samlet inn 5 analyser av våtorganisk avfall, som ble brukt til å til å estimere andelen matavfall. Utvalget omfatter kun enheter med sorteringsanalyse, og kan være skjevt.

Hovedmetoden gikk ut på å beregne gjennomsnittet av materialandelene i restavfallet til enhetene i utvalget, og multiplisere med restavfallsmengden. Dette gir oss materialmengdene i restavfallet utenfor utvalget. Disse legges sammen med restavfallsmaterialene i utvalget samt de utsorterte materialene i hele populasjonen. Populasjonen var stratifisert etter andel utsortert våtorganisk avfall. Skjevhet med hensyn til bebyggelse og årstid ble evaluert, og en kontrollberegning ble utført for å kontrollere for effekten av varierende utsortering.

Resultat

Avfallssammensetningen i 2004 var dominert av papir og mat, men også "Annet, brennbart" (inkl. tre) var en betydelig fraksjon (tabell 5.1). Den estimerte usikkerheten ligger på 3 til 6 prosent for de aller fleste fraksjoner, men noe høyere for farlig avfall og tekstil. I avfallsregnskapet anses dette som lav usikkerhet. Skjev årstidsfordeling kan ha gitt en viss underestimering av andelen matavfall, men datagrunnlaget er ikke stort nok til å fastslå dette.

Det antas å ha vært en reell utvikling i avfallssammensetningen fra 1997 til 2004, men park- og hageavfall var samtidig sterkt underestimert i undersøkelsen for 1997. De nye beregningene bygger på et større og bredere datagrunnlag, og det er derfor usikkert hvilken av de to beregningene som best estimerer sammensetningen i 1997. Det er viktig å unngå spekulasjoner om utviklingen i sammensetning basert på mangelfullt grunnlag. Den nye undersøkelsen vil derfor erstatte den opprinnelige som datagrunnlag i avfallsregnskapet i hele tidsserien fra 1995 og fremover, men bør brukes med varsomhet for år utenfor 2002 - 2006.

Utsorteringsgraden i 2004 varierer sterkt mellom de ulike fraksjonene (tabell 5.2). EE-avfall og farlig avfall, som begge inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, har høyest utsortering på landsbasis. Estimert usikkerhet ligger på 3 til 6 prosent, men noe høyere for farlig avfall og tekstil. Beregningene gir en god pekepinn på nivået for utsortering av de ulike fraksjonene, men bør ikke brukes til detaljert vurdering av måloppnåelse i for eksempel bransjeavtaler.

Det anbefales å gjennomføre undersøkelser basert tilsvarende metode hvert 5. år. Spørsmålsstillingen i Kostra bør samtidig endres for å fange opp bruk av standard metodikk i de lokale sorteringsanalysene.