Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken

Ethvert klimavirkemiddel vil ha ringvirkninger gjennom hele økonomien. Et virkemiddel som innebærer en privatøkonomisk kostnadsendring eller regulering vil føre til endringer i relative priser og kvantum, både direkte i de relevante sektorene, og via samspillseffekter med andre aktører. Ulike virkemidler vil også påvirke effekten av hverandre. Den enkle tilnærmingen er å anslå partielle effekter og summere disse. Men det vil ikke fange opp ringvirkningene, og generelt vil en slik tilnærming overvurdere de samlede kostnadene og utslippsreduksjonene. Generelt anbefaler vi at totale utslippseffekter studeres simultant i modeller som simulerer samspillseffektene. Generelle, numeriske, økonomiske likevektsmodeller (CGE-modeller) tar hensyn til mange slike effekter og er dermed godt egnede verktøy. Partielle analyser vil likevel være viktige, siden det kan være krevende å inkludere alle effekter i en CGE-modell, og analyser er vanskelige å framskaffe på kort sikt. Desto mer begrensede effekter virkemidlene har, desto mindre problematisk er det å foreta partielle analyser.

I praktisk politikk regnes flere virkemidler å ha klimapolitiske effekter, samtidig som de fleste virkemidlene rettet mot klimaproblemene viser seg å også være innrettet for å ivareta andre politiske målsettinger. Det er nødvendig å avklare grenselinjene mellom ulike politiske mål og at man ikke regner doble effekter av virkmidler som prinisippielt sett er rettet mot andre mål, som fiskale avgifter.

For å få et godt og konsistent bilde av effektene av den norske klimapolitikken bør de ulike virkemidlene analyseres etter samsvarende metoder, og helst bør effektene beregnes i en generell økonomisk likevektsmodell.