Støyeksponering og støyplage i Norge. 1999 – 2011
Flere støyutsatte
Publisert:
Støyen fra veitrafikk øker, og samtidig vokser befolkningen. Antall som er utsatt for støy i Norge, har økt med 225 000 siden 1999. Ser man kun på de boligene som var støyutsatt den gangen, har støyplagene for disse derimot gått ned med 4 prosent.
- Artikkelen er en del av serien
- Støyeksponering og støyplage i Norge
I denne artikkelen presenteres tall for støy og støyplage med tre innfallsvinkler:
1. Det er utarbeidet statistikk over status og utvikling i antall støyutsatte der en tar hensyn til reell befolkningsvekst.
2. I tillegg er det gjort beregninger etter det nasjonale målet for reduksjon i støyplage slik Stortinget har bestemt og definert. Utviklingen i støyplage overvåkes for dem som var støyutsatt i 1999. Støyplagen beregnes som en støyplageindeks , der en vekter bosatte etter graden av plager avhengig av støynivået utenfor boligen.
3. Det blir gitt tall for det nasjonale målet for reduksjon i antallet bosatte som er mest støyutsatt innendørs (De møter støy høyere enn 38 dB(A)). I dette målet tas det hensyn til befolkningsvekst.
Trafikk mest plagsomt
Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at om lag 1,2 millioner var utsatt for støy over 55 dB(A) fra denne kilden i 2011. Tilsvarende tall for jernbane og luftfart var henholdsvis 76 000 og 38 000. For industri og annen næringsvirksomhet var det til sammen rundt 47 000 utsatte i 2011.
Antall bosatte utsatt for støy fra veitrafikk økte fra 1999 til 2011 med om lag 226 000, mens antallet utsatt for støy fra jernbane gikk ned i samme periode med rundt 14 000. Antall utsatt for støy fra luftfart økte fra 1999 til 2011 med rundt 3 000, mens tallet på dem som utsettes for støy fra industri og annen næringsvirksomhet, økte med henholdsvis 5 000 og 4 000 i perioden.
Veitrafikkstøyen økte
Antall bosatte utsatt for støy over 55 dB(A) fra veitrafikk økte med om lag 226 000 (22 prosent) fra 1999 til 2011. Modellberegninger av relativ viktighet og omtrentlig størrelse på noen sentrale årsaker til endring i støyutsatte viser at trafikkvekst og økt andel tungtrafikk er de viktigste årsakene til økningen i antall støyutsatte i denne perioden. I tillegg har det vært befolkningsvekst i de støyutsatte områdene i perioden. Endringer i motor- og bildekkteknologi har bidratt til å dempe veksten i støyplage, gjennom redusert emisjon eller utgangsstøy. Til gjengjeld kan økt bruk av bredere bildekk føre til litt høyere støy, slik at gevinsten sannsynligvis er noe mindre enn antatt i beregningene. Endringer i fartsgrenser har gitt en liten reduksjon i antall støyutsatte. Omlegging av veier, slik at de går utenom boligområder, og ulike støyskjermingstiltak bidrar også til å redusere støy. Det er en sammensatt støyutvikling fra 1999 til 2011, med støyreduksjon knyttet til noen veier eller gater, og støyøkning for andre veier eller områder. I statistikken framkommer nettoeffekten av alle disse forholdene.
Færre utsettes for støy fra jernbanetrafikk
Antall bosatte utsatt for støy over 55 dB(A) fra jernbane ble redusert fra rundt 90 000 i 1999 til om lag 60 000 i 2006, men økte igjen til rundt 76 000 i 2011. Den totale nedgangen fra 1999 til 2011 var på 15 prosent. I perioden 1999 til 2006 gikk både person- og godstrafikken ned over det meste av landet, men særlig hadde nedgangen i persontrafikk på det sentrale Østlandet betydning. Utskifting til mer stillegående togtyper i denne perioden bidro også til reduksjon i antall støyutsatte. Etter 2006 har persontogtrafikken igjen økt noe. Økt trafikk på baner som går gjennom befolkningstette områder, som Gardermobanen og Drammensbanen, har gitt størst utslag. På landsbasis økte antall støyutsatte med 16 000 fra 2006 til 2011, omtrent halvparten av disse bor i Oslo og Akershus. Flere bosatte nær jernbanenettet har også ført til at flere er utsatt for støy.
Støy fra luftfart økte noe
Antall bosatte utsatt for støy over 55 dB(A) fra luftfart gikk ned fra 1999 til 2006, men har økt igjen til 2011. Antall støyutsatte har i alt økt med om lag 3 000 fra 1999 til 2011. I perioden har det vært utskifting til mindre støyende flytyper samt endringer i inn- og utflygningsmønster ved enkelte lufthavner. For hele perioden 1999-2011 var det samlet sett en økning i flytrafikken, selv om det i enkelte år har vært en reduksjon ved enkelte lufthavner. Antall støyutsatte øker ved noen flyplasser og går ned ved andre. I tillegg til flygemønster og flytyper har dette sammenheng med befolkningsvekst og bosatte i nærheten av flyplassene.
Industristøyen steg
Det var om lag 26 000 som ble utsatt for støy over 55 dB(A) fra industrien i 2011, antallet gikk opp med rundt 5 000 fra 1999 til 2011. Støy fra annen næringsvirksomhet rammer rundt 21 000 utsatte og hadde en økning på om lag 4 000 personer i perioden. Disse beregningene er imidlertid usikre.
Mindre plager for dem som var utsatt for støy i 1999
Stortinget har i 2006 vedtatt at støyplagen skal ned. Innen 2020 skal støyplagen reduseres med 10 prosent i forhold til nivået i 1999. Målsettingen er knyttet til den støyutsatte delen av befolkningen i 1999, altså de boligene (og antall bosatte slik det var i 1999) som var utsatt for støy over nedre grense dette året. SSB har laget beregninger for støyutviklingen med utgangspunkt i de støyutsatte boligene (og antall bosatte) på det tidspunktet. Det betyr at endring i støyutsatte på grunn av befolkningsvekst og boligvekst ikke er med.
Vi har beregnet støyplagen i 2011 for de boligene som var støyutsatte i 1999. Samlet ga denne beregningen en nedgang i støyplage fra 1999 til 2011 på om lag 4 prosent. Det vil si at den støyutsatte delen av befolkningen i 1999 nå er noe mindre støyplaget. Det er en nedgang i støyplagen for alle de kartlagte kildene, men reduksjonen er størst for jernbanestøy med rundt 28 prosent, etterfulgt av luftfart med 4 prosents nedgang i støyplage. Også veitrafikk viser en liten nedgang i støyplage.
I beregningene etter det nasjonale målet holdes populasjonen fast, slik at vekst i befolkningen og endringer i bosetningsmønster ikke påvirker utviklingen i støyplage. Beregningene tar her utgangspunkt i de støyutsatte i 1999 og følger utviklingen for disse uavhengig av om de i seinere år blir utsatt for støy over eller under nedre grense. Dette betyr at en adresse ved en jernbanelinje utsatt for 52 dB(A) i 1999 og 48 dB(A) i 2011, vil inngå i SPI for 2011, selv om 48 dB(A) er under nedre grense. Denne metodikken gjør det lettere å beregne effekten av tiltak og forutsi prosentvise endringer i støyplagen. Samtidig er det noen svakheter som det er viktig å være klar over. Som nevnt over: Det blir ikke tatt hensyn til befolkningsvekst og tilflytting til støyutsatte områder i beregningene. Ved endringer som for eksempel nye veier i områder, som ikke tidligere har vært støyutsatt, eller ved omlegging av innflygningsruter rundt flyplasser, vil de nye støyutsatte områdene heller ikke inkluderes i beregningene. Hvis trafikken øker på en vei, og flere husrekker dermed blir støyutsatt, vil dette ikke regnes med i det nasjonale målet. Alle disse forholdene bidrar til å forklare de til dels store avvikene mellom endringene i støyplage beregnet etter det nasjonale målet og beregningen der alle støyutsatte over gitte grenser telles med.
122 000 personer med støy innendørs
Stortinget har også satt opp et mål om at antall personer utsatt for over 38 dB(A) innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005-nivået. Beregninger for antall støyutsatte innendørs blir presentert for første gang her.
Når en legger sammen tallene for de tre støykildene, var det om lag 122 000 bosatte som ble utsatt for innendørs støy over 38 dB(A) i 2011. Av disse var 93 prosent utsatt for støy fra veitrafikk.
Det er blitt flere utsatte for støy fra veitrafikk og jernbanetrafikk fra 2005 til 2011, mens luftfartstøy plaget færre mot slutten av perioden. For jernbanetrafikk ble antall utsatte fordoblet. Om lag 80 prosent av de som er utsatt for slik støy fra jernbane, bor i Oslo og Akershus, og det er trafikkøkningen på Drammensbanen og Gardermobanen som fører til økningen. For luftfart er det en kraftig nedgang. I alt er det en økning på 5 prosent i utsatte fra de tre beregnede kildene.
For veitrafikk følger økningen den generelle veksten i trafikk og flere bosatte i de mest støyutsatte områdene. Dette er også tilfellet for jernbanetrafikk, mens nedgangen for luftfart er knyttet til endringer i innflygningsmønster og flytyper, særlig ved Bodø lufthavn.
Det totale antall utsatte for støy over 38 dB(A) innendørs kan være overestimert, og tallene må betraktes som foreløpige. Støyberegningene har blant annet litt lave fasadedempingsverdier for å få med alle relevante boliger i vurderingene for tiltak. Etter hvert som det kommer på plass mer nøyaktige kartlegginger, vil tallene bli beregnet på nytt også for 2005.
Usikkerheter i beregningene
Usikkerheten i tallene varierer mellom kildene. Usikkerheten er minst i belastede områder der modellen hovedsakelig er basert på eksisterende kartlegginger, for eksempel områdene rundt lufthavner eller områder kartlagt gjennom veistøymodellen VSTØY. Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk, og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei, jernbane og luftfart.
Se mer om usikkerhet i beregningene og om modellen i egen artikkel.
Kontakt
-
Erik Engelien
-
Margrete Steinnes
-
Trine Haagensen
-
SSBs informasjonstjeneste