Fritidsbyggområder

Friluftsliv er en del av norsk kulturarv, og er en kilde til trivsel, helse og forståelse av naturverdier. Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, utgjør fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Med mer fritid og med et bedre økonomisk vilkår har friluftslivet vokst frem til den brede folkeaktiviteten det er i dag.

”Hytta” er for svært mange et utgangspunkt for friluftsliv og rekreasjon. Samtidig representerer fritidsbygg inngrep i naturen og de legger beslag på areal, slik sett er de negative for friluftslivet. Store og konsentrerte fritidsbyggområder er ofte svært synlige i landskapet. Såkalte ”hyttelandsbyer” legger gjerne beslag på så store arealer eller krever så mye tilrettelegging at områdene fremstår som privatiserte, og konflikter om beite, friluftsliv, jakt og fiske kan oppstå.

For naturverninteressene kan også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i spesielt sårbare områder være av betydning og føre til en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten. For noen dyrearter er det også inngrepet i seg selv – uavhengig av om det er stort eller lite, som avgjør om de føler seg truet eller ikke.

Ved utbygging av fritidsbygg er det derfor av vesentlig betydning om det blir etablert nye områder, eller om bygging av fritidshus foregår som en fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder. For å kunne følge med på arealutviklingen over fritidsbebyggelse har SSB etablert en ny offisiell nasjonal statistikk over fritidsbyggområder. Fritidsbyggstatistikken fra SSB vil være knyttet til målene i den nasjonale politikken for fritidsbebyggelse, som vil vise utviklingen over tid og gir forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Metoden tar utgangspunkt i bygningsregisteret fra Matrikkelen og arealbrukskartet til arealbruk- og arealressurser i Norge. Ved bruk av GIS- verktøy (Geografisk informasjonssystem) dannes sammenhengende fritidsbyggområder ved bufring etter fastsatte avstandskriterier for to definerte typer: Konsentrerte fritidsbyggområder og større sammenhengende fritidsbyggområder. Fritidsbyggområdene fordeles således i størrelsesgrupper klassifisert etter antall fritidsbygg innen områdene.

Kartgrunnlaget til fritidsbyggområder vil være et godt utgangspunkt for flere aktuelle og interessante sammenstillinger og analyser, med beslektede tema som områdekvaliteter og beliggenhet eller nærhet til eksempelvis vernede områder, villreinområder, Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), snaufjell, strandsonen, tettsted etc., og vil være et viktig grunnlag for dokumentasjon og visualisering av sammenhenger mellom viktige samfunns-, natur- og miljøforhold.