Gamle vedovner gir høye utslipp

Vinteren 1999/2000 ble hele 89 prosent av veden i Norge brent i vedovner med gammel teknologi (tradisjonelle ovner). Dette skjedde til tross for at alle ovner som er solgt etter 1998 skal være rentbrennende (unntatt antikvariske ovner). Bare 7 prosent av veden ble brent i nye, rentbrennende vedovner, mens 4 prosent ble brent i åpen peis.

I Oslo har man hatt kampanjer med tilskudd til utskifting av gamle vedovner. Allikevel ble ikke mer enn ca. 4 prosent av veden brent i nye, rentbrennende vedovner i Oslo. Over halvparten av veden i kommunen ble brent i gamle, tradisjonelle vedovner. Man har tidligere regnet med at peisfyring ikke er viktig i miljøsammenheng siden de største vedmengdene brennes i ovn. Dette ser ut til å stemme på landsbygda, men peisfyring er en viktig bidragsyter i mange byer. Hele 42 prosent av veden i Oslo ble brent i åpen peis vinteren 1999/2000. Og siden svevestøvutslippene fra en åpen peis er nesten tre ganger så store som fra en ny vedovn, blir dette en miljøbelastning.

Mest vedfyring på landet

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at folk fyrer betydelig mer med ved i spredtbygde strøk enn i byene. Figuren viser at det er en god sammenheng mellom bostedsstørrelse og vedfyring. I spredtbygde strøk brenner hver husstand 12 ganger mer ved enn i byer med mer enn 100 000 innbyggere. Vi antar også at det er mer nattefyring i spredtbygde strøk, noe som gir høye utslipp ettersom fyring om natta ofte skjer med svært liten trekk. Men selv om man i store byer bruker mye mindre ved per person og i mindre grad fyrer om natta, fører den høye befolkningsmengden og befolkningstettheten til at det er nettopp her utslippene totalt sett blir størst og mest konsentrert.

Er vedfyring bra eller dårlig for miljøet?

Svevestøv fra vedfyring bidrar i enkelte deler av Norge til problemer med lokal luftkvalitet. De største utslippene kommer fra gamle, tradisjonelle vedovner og åpne peiser. Ved å bytte ut en gammel vedovn i en bolig med en ny ovn går utslippet fra boligen ned med mer enn 80 prosent. Hvis alle gamle vedovner som er i bruk skiftes ut med nye rentbrennende, vil utslipp av svevestøv fra vedfyring i Oslo bli redusert med mer enn 60 prosent. Fyringsmåten betyr også mye. "Nattefyring" med dårlig trekk gir svært høye utslipp i forhold til fyring med god trekk.

Imidlertid blir utslipp av klimagasser regnet som en minst like stor miljøutfordring for Norge som svevestøvutslipp. Karbondioksid (CO ₂ ) som slippes ut når man brenner ved teller ikke med når klimagassutslippet skal beregnes. Dette skyldes at et tre binder opp like mye CO ₂ under vekst som det slipper ut når det brennes. Den samme CO ₂ -mengden ville dessuten likevel blitt sluppet ut under treets forråtnelsesprosess hvis det ikke hadde blitt brent. Fyring med ved i stedet for med fossile brensler bidrar dermed til å redusere klimagassutslippene i Norge.

Ikke nødvendigvis noe helseproblem

Selv om dette arbeidet bekrefter at vedfyring ofte er den største kilden til utslipp av svevestøv i norske kommuner, kan det ikke konkluderes med at vedfyringen representerer noe helseproblem alle disse stedene. Ett tonn svevestøv sluppet ut fra en pipe mange meter over bakken vil på grunn av fortynningseffekter gi lavere svevestøvkonsentrasjon langs bakken enn ett tonn sluppet ut ved bakkenivå (som eksos eller asfaltstøv). Denne rapporten beskriver kun tall på utslipp og ikke bidrag til konsentrasjonen . En slik vurdering av helseeffekter må baseres på en vurdering av hvilke bidrag disse utslippene har på svevestøvkonsentrasjonene lokalt, som igjen også henger sammen med topografi og klima.

Metode og usikkerheter

Beregningene tar hensyn til både nordmenns fyringsvaner og hvilke utslippsnivåer typiske norske ovner gir. Arbeidet kombinerer informasjon fra SSBs levekårsundersøkelse med resultater fra laboratorietester som viser hvor store utslipp ulike ovnstyper gir når en vedkubbe brennes. I levekårsundersøkelsen er det spurt om boligen fyrer med ved, hvor mye det fyres, hvor gammelt ildstedet er osv. Laboratorietestene er for det meste gjort av SINTEF på norske ovner. Ut fra resultatene fra testene er det beregnet faktorer for utslippsmengde per kg ved innfyrt (utslippsfaktorer). Ved å multiplisere utslippsfaktorene med mengde ved forbrent i Norge (fra SSBs energiregnskap) kan man beregne utslipp til luft i Norge.

De nye beregningene fører til at samlet utslipp av svevestøv fra vedfyring i Norge må oppjusteres kraftig, fordi den gjennomsnittlige utslippsfaktoren (i gram partikler/kg ved) øker. Denne oppjusteringen vil bare i begrenset grad skje i byene. En ny og bedret metode for å bestemme vedforbruket og fyringsmønsteret i kommuner implementeres nemlig samtidig, og denne vil føre til at økningen i første rekke skjer i spredt bebygde strøk og i mindre tettsteder.

Det må understrekes at det er knyttet usikkerheter til tallene som presenteres her som en følge av usikkerheter både i spørreundersøkelsen og i laboratorietestene. I tillegg har ytterligere usikkerheter blitt introdusert på grunn av ulike antagelser som SSB har måttet gjøre.

Nye fullstendige utslippsberegninger etter den nye metoden vil bli presentert i januar 2002.

Les hele rapporten her: Utslipp til luft fra vedfyring i Norge .