Gjødsel: ressurs - men miljøproblem

To av de viktigste næringsstoffene for planter kan tilføres gjennom gjødsel, nemlig nitrogen og fosfor. Disse stoffene finnes naturlig i et kretsløp mellom jord, planter, dyr og luft. Underveis i dette kretsløpet er det mange mulige lekkasjer som kan føre til miljøproblemer. Algeoppblomstring som følge av for mye næringsstoffer i havet og utslipp av lystgass til luft, som kan føre til klimaforstyrrelser, er eksempler på dette.

Fra gull til Chrysochromulina

I tidligere tider ble husdyrgjødsel omtalt som bondens gull. Gjødsel fra husdyr var en verdifull ressurs som gjennom riktig forvaltning ga stor avkastning i form av bedre avlinger. Etter hvert gjorde også mineralgjødsel (ofte kalt kunstgjødsel) sitt inntog i jordbruket, og avlingsnivået økte enda mer. På 80-tallet ble tilførsel av nitrogen og fosfor fra jordbruket, men også fra andre kilder, større enn det kretsløpet klarte å håndtere. I 1988 førte store oppblomstringer av den giftige algeslekten Chrysochromulina til fiskedød i Skagerrak. Gjødsel var blitt et betydelig miljøproblem, og noe måtte gjøres både lokalt og globalt. Avtaler om redusert tilførsel av fosfor og nitrogen til utsatte havområder ble iverksatt gjennom Nordsjødeklarasjonen, og mange av bondens jorder fikk stå upløyde gjennom vinteren.

 

 

Kraftig vekst i bruken av mineralgjødsel i etterkrigstiden

Omsetning av mineralgjødsel er blitt registrert årlig siden 1950. Omsatt mengde er et mål på hvor mye mineralgjødsel som er i markedet, og store årlige variasjoner kan skyldes hamstring som følge av varslet prisøkning. Studerer vi utviklingen gjennom flere år, gir omsetningsstatistikken likevel et godt bilde av hvor mye mineralgjødsel som faktisk blir brukt i jordbruket. Fra etterkrigstida og fram til 1980-tallet økte bruken av mineralgjødsel svært mye. Fra 1980 og fram til den markerte prisøkningen i 2008 har omsetningen av nitrogen holdt seg stabil, mens omsetningen av fosfor tydelig er blitt redusert. Faktisk har den årlige omsetningen av fosfor i mineralgjødsel fra 1990 og fram til i dag vært lavere enn på 1950-tallet. Totalt ble det omsatt 96 900 tonn nitrogen og 8 900 tonn fosfor i gjødselsesongen 2010/2011.

 

 

Husdyrgjødsel tilsvarende 854 000 melkekyr

En felles måleenhet for mengde husdyrgjødsel de ulike husdyra skiller ut, er gjødseldyrenhet (gde). En gjødseldyrenhet tilsvarer den mengden en melkeku skiller ut i løpet av ett år. Totalt var det 854 000 gjødseldyrenheter i jordbruket i 2011. Omregnet til næringsstoff tilsvarer dette 73 000 tonn nitrogen (total-N) og 12 000 tonn fosfor (total-P). Av den totale mengden gjødsel som brukes i jordbruket, er det beregnet at 28 prosent av nitrogenet og 57 prosent av fosforet kommer fra husdyrgjødsel.

I takt med nedgangen i antall jordbruksbedrifter og endringer i husdyrholdet er den totale husdyrgjødselmengden redusert. Siden 1999 er det blitt betydelig færre storfe og sau, mens antall svin, hester og fjørfe har økt. Den samlede gjødselmengden som er skilt ut fra husdyra, er fra 1999 til 2011 redusert med 7 prosent, eller en gjødselmengde tilsvarende 60 300 melkekyr.

Utviklingen over tid har ført til konsentrasjon av husdyrprodusenter i noen få regioner. Halvparten av landets husdyrgjødsel finnes i fylkene Rogaland, Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Rogaland er fylket med flest husdyr, og her er tilstrekkelig jordbruksareal som gjødsla kan spres på, blitt en begrensende faktor. I gjødselforskriften er det krav om minst 4 dekar fulldyrka jordbruksareal per gjødseldyrenhet. Rogaland sett under ett ligger like rundt denne grensen.

 

 

Stabile utslipp fra jordbruket

I Norge står jordbruket for 50 prosent av de samlede utslippene av metan, 70 prosent av lystgassutslippene og 91 prosent av ammoniakkutslippene. Problemene er særlig knyttet til husdyr og husdyrgjødsel. Drøvtyggende husdyr er en viktig kilde til utslipp av metan som produseres i vom og tarmer. Utslipp av ammoniakk er i hovedsak knyttet til husdyrgjødsel. Utslippene bestemmes blant annet av hvordan gjødsla lagres, hvordan den spres og hvor lang tid det tar før gjødsla blir blandet ned i jorda. Utslippene av lystgass skyldes i hovedsak bruken av både handels- og husdyrgjødsel. I tillegg er dyrking av myrjord en viktig utslippskilde.

I 2011 var utslippet av lystgass fra jordbruket beregnet til 6 700 tonn. Mens det totale utslippet av lystgass er blitt redusert med 37 prosent siden 1990, er utslippene fra jordbruket bare redusert med 7 prosent. Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser. Jordbruket står for om lag 9 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge og må ta sin del av klimakuttet, selv om det ikke er knyttet spesifikke mål til jordbruket.

Jordbruket er hovedkilden til utslipp av ammoniakk. Beregnet utslipp fra jordbruket var 20 200 tonn ammoniakk i 2011. Siden toppnivået i siste halvdel av 1990-tallet er ammoniakkutslippene svakt redusert, selv om utslippet fra gjødsel har vært stabilt og økt noe. Reduksjon av ammoniakkutslipp de siste ti årene skyldes først og fremst mindre bruk av ammoniakk til luting av halm brukt som dyrefôr.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av ammoniakk gjennom den såkalte Göteborgprotokollen. Målet var å ha et utslipp som ikke var høyere enn 23 000 tonn i 2010. Dette målet er nådd, men grensen står fortsatt ved lag. Det totale utslippet av ammoniakk i 2011 var 22 200 tonn.

 

 

Redusert havforurensning

Tilførsel av næringsstoffer til havområdene er sterkt redusert fra 1985 og fram til i dag. For jordbruket er tilførsel av fosfor til havområdene fra svenskegrensa til Lindesnes redusert med 33 prosent fra 1985 til 2010, mens nitrogentilførselen i samme periode er redusert med 11 prosent. I 2010 var fosfortilførselen fra jordbruket 270 tonn, mens det ble tilført snaut 13 100 tonn nitrogen samme år.

Algeoppblomstringen på slutten av 1980-tallet førte til forpliktelser nedfelt i Nordsjøavtalene. Målsettingen for fosfor ble innfridd i 2000, mens målet for nitrogen ennå ikke er nådd. Senere har også andre internasjonale avtaler kommet til. En av disse er Nitratdirektivet fra 1991, hvor målet er å beskytte vann mot nitratforurensning fra landbrukskilder. En annen viktig avtale er EUs rammedirektiv for vann, som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Direktivet har som mål at alle ferskvannsforekomster skal ha en god økologisk tilstand innen 2021.

 

 

Handling lokalt

Med internasjonale avtaler på plass må det handles lokalt. Fra tidlig på 90-tallet fikk norske bønder tilskudd for å la kornåkerne ligge upløyde gjennom høsten og vinteren for å hindre avrenning av næringsstoffer. Reguleringer av gjødselhåndteringen for å hindre avrenning kom gjennom forskrifter og regelverk. Miljøarbeidet ble videreført og utviklet videre på 2000-tallet. Fra 2004 ble Miljøprogram i jordbruket innført, med fire ulike nivå: nasjonalt miljøprogram, regionalt miljøprogram, kommunale miljøordninger og miljøplan på det enkelte gårdsbruk. Gjennom regionale miljøprogram ble det i 2011 gitt 183 millioner i tilskudd til ulike tiltak for å hindre avrenning av næringsstoffer fra jordbruket.