Grønt skifte og andre endringer

Bærekraftig utvikling, grønt skifte, sirkulær økonomi og grønn økonomi er noen av begrepene som blir brukt for å beskrive hele eller deler av slike endringer i mer miljøvennlig retning. Hvert på sitt vis fanger disse begrepene opp ulike dimensjoner av den pågående utviklingen av produksjons- og forbruksmønstre som i større grad skjer innen naturens tålegrenser.

Omstilling må til for å oppnå ambisiøse internasjonale og nasjonale klimamål. For å redusere miljøfotavtrykket og behovet for korrigerende miljøtiltak, vil det være nødvendig med en ‘ny økonomi’ som i seg selv er innrettet på løsninger som gir lavere klimagassutslipp og mer effektiv ressursbruk. Dette arbeidet foregår i Norge og internasjonalt på mange nivåer, der departementer, forvaltning, forskere og næringslivet har engasjert seg på ulike måter.

Internasjonale avtaler og mål

FNs siste klimarapport viser at verdens utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent fra 2010 til 2030 dersom målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader skal nås. Dette må skje samtidig som verdens befolkning er anslått å øke med minst 50 prosent i de neste 30-50 årene. Halvparten av FNs 17 bærekraftmål peker på utfordringene knyttet til dette, for eksempel i målene om ren energi, rent vann, bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, stoppe klimaendringer, bærekraftige byer og samfunn og utrydde sult.

I tillegg til å redusere utslipp, vil det være nødvendig å fokusere på fornybare ressurser og effektiv bruk og gjenbruk av materialer dersom klimamålene skal nås. I 2015 vedtok EU-kommisjonen en ambisiøs handlingsplan for sirkulær økonomi, som omfatter tiltak som skal bidra til å stimulere Europas overgang til en sirkulær økonomi, øke global konkurranseevne og fremme bærekraftig økonomisk vekst. EUs handlingsplan omfatter hele den økonomiske syklusen: fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering og markedet for sekundære råvarer.

Norge var blant de første landene som formelt sluttet seg til Parisavtalen om reduksjoner i utslipp av drivhusgasser og annen klimatilpasning. Norge valgte i den forbindelse ut noen prioriterte innsatsområder i klimapolitikken, blant annet reduksjon i utslippene fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, ren produksjonsteknologi og å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi.

Nasjonale forankringer og mål

Målene for det grønne skiftet i Norge er forankret i den nåværende regjeringsplattformen fra Granavolden, i målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, i forsterkingen av klimaforliket og i regjeringens målsetting om å sikre forsvarlig forvaltning av naturen som grunnlag for framtidig vekst og velferd.

Regjeringen etablerte også et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft som leverte sin rapport i 2016. Ekspertutvalget utfordret næringslivet til å utarbeide strategier for omstilling til lavutslippssamfunnet i ulike bransjer. Denne utfordringen resulterte i at en rekke bransjer utarbeidet veikart for grønn konkurransekraft. Mange av veikartene beskriver hvordan utslippene av klimagasser kan kuttes mot null i 2050, samtidig som næringene kan oppnå økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Til sammen 16 sektorer har hittil levert inn egne veikart for grønn konkurransekraft.

Våren 2019, ble det opprettet en egen faggruppe (klimakur2030) bestående av Vegdirektoratet, Landbruksdirektoratet, Kystverket, NVE, Enova, Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet. Faggruppen skal utrede ulike tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Faggruppen skal i tillegg utrede ulike tiltak og virkemidler for økning i opptak og reduksjon av klimagassutslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Senter for klimaforskning (CICERO) med flere samarbeidspartnere har etablert et prosjekt for å bygge en plattform for offentlig og nasjonalt tilgjengelig kunnskap om klimapolitikk (PLATON). Målet med PLATON er å formidle kunnskap til ulike målgrupper og hjelpe politikere, forvaltning og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

Temasiden om grønt skifte

SSB publiserer tall for næringer, utslipp, energi, materialstrøm og avfall, og bidrar til internasjonale rapporteringer på disse områdene. Statistikk er viktig for å forstå utviklingen på disse områdene, måle endringer og sammenligne med andre land.

På denne temasiden har vi samlet artikler som belyser ulike sider ved det grønne skiftet innenfor områder som energi, miljø, transport, utslipp, avfall, bygg, jordbruk og andre primærnæringer. Artiklene vil bli publisert i løpet av høsten 2019 og våren 2020, og vil ta for seg utviklingen og utfordringene på hvert sitt område.

Et av flere områder som forventes å omstille seg raskt for å oppnå utslippskutt, er transportsektoren. En mer klimavennlig bilpark med flere nullutslippsbiler er en del av strategien for å få ned utslippene knyttet til transport. For å få fart på fornyingen av bilparken, har elbiler blitt favorisert i forhold til fossilbiler med tiltak som fjerning av merverdiavgift og engangsavgift. En annen viktig satsing er fossilfri kollektivtransport med buss, ferje, hurtigbåt og jernbane innen 2025.

Norge har tre prosent dyrket areal, hvorav mesteparten brukes til produksjon av dyrefor. Det har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene. Norsk jordbruk sto for utslipp av omtrent 4,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. Klimaeffektiv produksjon og drift i hele landbruket er derfor en nøkkel for å redusere utslipp. En artikkel på temasiden vil drøfte hvordan bonden kan redusere ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel og hvorfor noen tiltak er mer effektive enn andre.

Landbrukseiendommene i Norge er spredt over hele landet og omfatter store areal- og bygningsressurser. Det er store forskjeller i bosetting og næringsaktivitet knyttet til disse eiendommene. Utviklingen i deler av Norge når det gjelder landbrukseiendommer kan ofte være knyttet til bygninger som forfaller og innmark som gror igjen. Det er ingen til å utnytte og ta vare på de fornybare verdiene. I sentrale strøk er situasjonen en annen. Ved hjelp av tilgjengelig tallmateriale vil vi belyse om endringer, aktiviteter og organisering i norsk landbruk går i retning av et grønt skifte.

En annen artikkel vil se på utviklingen i norsk næringsliv de siste 25 årene og drivkreftene bak disse endringene. Ren og fornybar energiproduksjon er en viktig satsing for å nå klimamålene, og næringer som vindkraft, fjernvarme og solcelleenergi har fått økt oppmerksomhet de siste årene på grunn av sin grønne profil.

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til å følge gjeldende EU-regelverk på miljøsiden og forpliktet til å nå kravet om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. I 2018 ble imidlertid kun 41 prosent av husholdningsavfallet levert til materialgjenvinning. Dermed er Norge fortsatt et stykke unna EU-kravet på 50 prosent gjenvinning.

Rammedirektivet for avfall som ble revidert av Europakommisjonen i 2018, er det viktigste rammeverket for overgangen til en sirkulær økonomi.

Endringene i rammedirektivet omfatter økte mål for ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. I en sirkulær økonomi blir avfall først og fremst betraktet som en ressurs og råstoff for ny produksjon. En artikkel på temasiden vil derfor se på ressurser i omløp og overgangen fra lineær til sirkulær økonomi.

I tillegg til temaene som er nevnt over, vil det også bli publisert artikler på temasiden som tar opp andre problemstillinger knyttet til det grønne skiftet i Norge.

Kilder:

Olerud, Kåre (2019). grønt skifte. I Store norske leksikon. Hentet 18. juli 2019.

Vår felles framtid (1987). FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport, 1987.