How to integrate emission permits into the environmental related tax statistics

Det har kommet nye internasjonale retningslinjer for hvordan klimakvoter skal innarbeides i offisiell økonomisk statistikk. Det er dog ikke entydig i følge retningslinjene hvordan dette skal gjøres. Kjøp og salg av klimakvoter vil inngå i flere ulike statistikker i SSB. Blant annet vil det påvirke statistikk for miljørelaterte skatter.

For å undersøke hvordan klimakvoter i henhold til de nye retningslinjene skal innarbeides i statistikk for miljørelaterte skatter, ble det i 2013 gjennomført et prosjekt delvis finansiert av Eurostat. Rapporten “How to integrate emission permits into the environmental related tax statistics. Theory and practice: test calculations for Norway, 2008-2012” (Documents 2014/5) presenterer arbeidet og resultatene av dette prosjektet.

Hovedformål med prosjektet har vært:

- presentasjon av de nye internasjonale retningslinjene for innarbeidelse av klimakvoter i offisiell økonomisk statistikk

- identifikasjon av anbefalte metoder for å estimere såkalt skatteinntekt fra klimakvoter

- å legge frem mulige løsninger for hvordan klimakvoter skal integreres i statistikk for miljørelaterte skatter, og som også er i tråd med øvrig økonomisk statistikk i SSB

Hovedkonklusjonene fra arbeidet var:

- Kun de klimakvotene som er solgt fra staten til innenlandske bedrifter skal i prinsippet inkluderes som en skatt i økonomisk statistikk.

- Norske myndigheter selger klimakvoter i et internasjonalt marked. Det er dermed ikke mulig å identifisere klimakvotene solgt fra staten og kjøpt av norske bedrifter, det vil si hvilke kvoter som i prinsippet skal defineres som en skatt.

- På bakgrunn av ulik tilgang til grunnlagsdata, presenteres det i retningslinjene ulike forslag til metoder for innarbeidelse av klimakvoter i offisiell økonomisk statistikk.

- I Norge er datakildene for estimering av skatteinntekten fra klimakvoter; statsregnskapet, statsbudsjettet, kvoteregisteret og prisinformasjon fra internasjonale børser hvor klimakvoter handles.

- Hvilke datakilder som skal brukes avhenger av hvilken metode som blir brukt. Basert på internasjonale retningslinjer ble det i prosjektet identifisert tre mulige metoder for estimering av skatteinntekten fra klimakvoter.

- Hvis norske myndigheter hadde solgt klimakvoter i et nasjonal, lukket marked hadde disse tre metodene gitt tilnærmet lik størrelse på beregnet skatteinntekt fra klimakvoter. I og med at dette ikke er tilfelle, må SSB enes om en felles føringsmåte for estimering av skatteinntekten fra klimakvoter i økonomisk statistikk.

- Det ble i prosjektet argumentert for og i mot de tre ulike metodene for estimering av skatteinntekten fra klimakvoter. Føringen i Statsregnskapet og nasjonalregnskapet vil bli utslagsgivende for hvilken metode som vil bli implementert i statistikk for miljørelaterte skatter.

- Det er behov for videre arbeid for å utvikle metoder for fordeling av skatteinntekten fra klimakvoter på næring og for å finne ytterligere informasjon om kvotehandel, markedspriser og muligens deltagere i markedet.

Forfattere: Kristine E. Kolshus og Trine H. Braathu